I mer enn hundre ?r var lingvistene ved Universitetet i Oslo i verdenstoppen: fra P.A. Munch, Sophus Bugge til Johan Storm, Georg Morgenstierne og Hans Vogt. I dag forskes det p? mer enn seksti forskjellige spr?k ved universitetet; levende spr?k og d?de spr?k.
Det ryktes at spr?kforskerne p? Universitetet i Oslo ikke snakker sammen. Eller i hvert fall ikke snakker samme spr?k. Er det slik? Apollon har invitert to profilerte forskere til en samtale – om spr?k.
– Spr?k gj?r oss til den vi er, sier ?shild N?ss, lingvist ved Universitetet i Oslo. Sammen med sin far, Atle N?ss, har hun skrevet boka Et hav av spr?k, som mest handler om ”det ufattelige, vidunderlige, endel?se mangfoldet som utgj?r verdens spr?k ...”
Gr?nne bedrifter har ikke kapret milj?saken fra milj?bevegelsen, men har lykkes i ? konstruere et nytt spr?k for ? beskrive naturen p? en slik m?te at alt kan m?les, hevder spr?kforsker.
– I mer enn hundre ?r var lingvistene ved Universitetet i Oslo virkelig i verdenstoppen. Det er ikke mange – om noen – andre fagfelt ved universitetet som har noe liknende ? vise til, sier professor i historie, John Peter Collett.
Hvordan snakker adelen i Paris? Og hvordan forandrer den franske uttalen seg i denne delen av befolkningen? Ingen vet med sikkerhet. Dét er en ung forsker fra Universitetet i Oslo i ferd med ? endre p?.
I 40 ?r brukte universitetet en miserabel norsk-russisk ordbok. Den var krydret med ord som damebris, d?nepimp, nesebrenner, fnattmiddel og uv?rs?god. Likevel fikk den nye tiltrengte ordboken sv?rt liten st?tte fra n?ringsliv og akademia.
Hun var 49 ?r gammel og husmor da hun disputerte for doktorgraden. Gjennom livet nedla hun et enormt arbeid i ? beskrive de nordnorske dialektene. Hun var faglig pioner og foreleste flittig ved Universitetet i Oslo. Men fast stilling fikk hun aldri.
