Matematikk kalles ofte for vitenskapenes spr?k. Uten matematikk var moderne vitenskap og det moderne samfunnet utenkelig. Matematikkens magi slutter ikke ? fascinere.
Ramler du av p? vei oppover i et matematisk bevis, m? du pent klatre nedenfra igjen. Det nytter ikke ? hoppe over noen trinn. Matematisk teori er det mest kompliserte intellektuelle byggverket menneskeheten har skapt. Det finnes flust av vanskelige argumenter hele veien.
Sju matematiske antakelser, teorier og hypoteser har siden forsommeren i ?r f?tt spesiell oppmerksomhet.
Den store tyske matematikeren Carl-Friedrich Gauss skrev i 1830: ?Vi m? i all beskjedenhet tilst? at mens tallene er et produkt av v?r bevissthet, s? har Rommet en realitet utover v?r bevisthet, og har regler som vi ikke fullt ut kan formulere.? Det virker alts? som om Gauss tvilte p? om de da eksisterende matematiske rom-begreper, deriblant hans egen ikke-evklidske geometri, ville v?re i stand til ? st? modell for kosmologiens Rom.
? Matematikere m? ved egen innsats bygge opp et nytt image overfor omverdenen, hevder matematikeren og formidleren
? Det hadde v?rt helt meningsl?st ? slite s? f?lt som vi gj?r hvis det ikke var for disse magiske ?yeblikkene.
Den unge og allerede prisbel?nnede matematikkprofessoren John Rognes ble portrettert i
