Identitet

For svenskene var Norge en gang et slags ¡±reserve-Amerika¡±. P? 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og h?yere l?nninger.

F?r i tida var det knapt ein innvandrar ? sj? i Noreg. Trudde me. Men har ikkje einkvar av oss vandra i skogen til L?venskiold, drukke kaffi p? M?llhausen eller kj?pt bukse hos Adelsten? - alle innvandrarar dei siste f? hundre?r.

¨C N?r folk fra den lille ?ygruppa Tokelau flytter til storbyene p? New Zealand, fortsetter de i stor grad ? orientere seg etter tradisjonelle m?nstre. Dette gjelder b?de i forhold til slekt og sosiale nettverk, men ogs? n?r det gjelder geografiske forhold, sier f?rsteamanuensis Ingjerd Ho?m.

De bor p? sm? ?yer, ofte med bare en kilometers avstand. I ?rhundrer har de byttet koner og kranglet om fiskegrunner. Likevel snakker de spr?k som er like forskjellige som norsk og kinesisk. Hva sier dette om forholdet mellom spr?k og identitet?

Kan sm? ?ysamfunn i Stillehavet l?re nordmenn noe om holdninger til egen identitet? Ja, mener en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo og Kon-Tiki Museet, som n? setter i gang med en tverrfaglig studie av identitet, sted og migrasjon i Oseania.

De siste ?rene er de multikulturelle milj?ene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen v?rt sammensatt i ?rhundrer. Kvenene skiller seg ut ved ? bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.

Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er p? ingen m?te nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem ?r har historikere ved Universitetet i Oslo studert m?tene mellom dem som kom og dem som var.