Historieskrivning inneb?rer alltid et utvalg av hva man vil skrive om og en fortolkning av dette utvalget. Historikerne forvalter dermed en viktig kilde til ikke bare ? forst? fortiden og oss selv, men ogs? ? gj?re valg for framtiden. Dette er historiens makt.
Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske seksti?ttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men sp?rsm?let om historiens makt stod helt sentralt.
Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av l?se lufta: ? De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,
Det er eit komplekst forhold mellom bruk og misbruk av historie. Misbruk vil seie at fortida blir instrumentalisert og forvrengd for politiske eller andre f?rem?l. Det ligg d? i dette at det finst ei verkeleg fortid som ikkje m? forvrengjast.
Israel og S?r-Afrika er eksempler p? hvordan man kan nyttiggj?re seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte ? bruke fortiden p? ulik m?te i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til ? befeste motsetninger, i det andre til ? fors?ke ? forsone dem.
