Rett og vitenskap

? Retten ser ikke alltid dybden i de sakkyndiges vurderinger, sier jurist Kirsten Sandberg.

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange ti?r drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.

? Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit, forteller Sidsel Rogde, f?rsteamanuensis og leder ved Institutt for rettsmedisin. Hun har selv v?rt sakkyndig en rekke ganger og beskriver sin rolle som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og m? vise ydmykhet.

Flere store og dramatiske rettssaker har de siste m?nedene preget norske medier. Men kan vi stole p? forklaringer og vitneutsagn? Hva kan et menneske huske og p? hvilken m?te husker vi?

Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. B?de de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som b?lgeforskere og spr?keksperter, opplever ettersp?rsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Sp?rsm?let er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til ? svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skj?nn. Og hvilken rolle g?r forskeren egentlig inn i som sakkyndig?

John Grue er professor i fluidmekanikk (v?ske) og driver med b?lgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om ? v?re sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.

Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i s? m?te en s?rstilling innenfor sivil- og straffesaker.

Det er ikke bare medisinere og naturvitere som brukes av retten. Spr?kforskere er blant dem som blir innkalt n?r domstolene trenger sakkyndig hjelp.