Etter at menneskets arvemasse ble kartlagt, er genforskningen g?tt inn i en ny fase: N? gjelder det ? finne ut hvilke funksjoner de forskjellige genene har. Denne funksjonelle genomforskningen er et nytt kapittel i genetikkens historie som er helt i startfasen. Genforskningen ?pner for behandling av en rekke alvorlige sykdommer, men er samtidig kanskje det mest kontroversielle forskningsfeltet i dag.
Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener b?de han og andre politikere har v?rt for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte p? mulighetene. N? tror han det er et stemningsskifte p? gang.
- Norge har et godt utgangspunkt n?r det gjelder bioteknologi og genforskning innen den marine sektoren, men er for puslete n?r det gjelder medisin, sier investoren
Arvemassen til mennesket er s? ? si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. N? g?r genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal unders?kes - den s?kalte ?funksjonelle genomforskningen?.
Hva gj?r at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra p? noen, men har liten effekt p? andre? Professor Anne-Lise B?rresen Dale og hennes forskergruppe p? Det Norske Radiumhospital unders?ker n? titusenvis av gener samtidig for ? besvare disse sp?rsm?lene.
Hvordan reagerer en plante n?r man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing p? ?funksjonell genomforskning?, forkortet til FUGE. FUGE-planen inneb?rer 300 millioner kroner ?rlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti ?rene.
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan n? gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ?repareres?. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
