Vi markerte det i hjertet av Oslo, i hjertet av Norge - mellom stortinget, det kongelige slott, nasjonalteateret og Universitetet i Oslo - p? plassen utenfor de eldste og mest symboltunge bygningene i v?r nasjon. Plasseringen viser viktigheten av universitetet i samfunnet og for utviklingen av Norge som en selvstendig kulturnasjon.
Plassen og bygningene har v?rt ?sted for store begivenheter de siste 100 ?rene.
Gamle festsal var m?telokale for Stortinget fra 1854 til 1866, alts? f?r selve Stortingsbygningen ble bygget. I Aulaen ble Nobels fredspris delt ut fra 1947 til 1989. Martin Luther King, Nelson Mandela og Mor Theresa har alle mottatt sine priser fra scenen i Universitetets storstue - v?r aula.
Universitetet har v?rt og er en sentral institusjon i v?rt samfunn - for samfunnets utvikling. Her utdannes generasjoner p? generasjoner av tenkende unge mennesker med kraft, vilje og energi. Derfor er Universitetet som institusjon et m?l for demagoger og despoter som ufordres av den kraften. Slik sett er det p? en m?te ikke s? ?rart? at v?r vakre aula ogs? har f?tt kjenne p? m?rkere tider.
30. november 1943 var uten tvil den mest dramatiske dagen i universitetets historie. Gestapo slo til med en n?ye koordinert aksjon over hele Oslo. Minst 1200 mannlige studenter ble arrestert – sammen med et titall l?rere – og samlet her hvor vi er n?. De ble m?tt av blant andre Reichskommissar Terboven, og fra aulaens talerstol fikk de h?re at de utgjorde en trussel mot det norske samfunnet. 644 av dem ble deportert til Tyskland og konsentrasjonsleirene Buchenwald og Sennheim. 17 d?de som f?lge av fangenskapet.
Tanken p? at studenter kan bli arrestert for ? vise motstand mot urett, kjennes p? en m?te uvirkelig akkurat her i v?r lille flik av verden. Samtidig g?r utviklingen i feil retning - globalt. Mange andre steder er studenter og akademia ikke bare under press, men under direkte angrep. N? skjer det til og med i land hvor vi for kort tid siden ikke kunne se for oss at slikt ville foreg?.
Liberale demokratier omdannes til illiberale. Land polariseres og splittes som et resultat av ytterligg?ende demagoger som ikke baserer politikk og fremtidsbilder p? kunnskap, men p? -ismer, ideologier og egeninteresse. Familier splittes for alltid.
Det er i sannhet en krevende tid vi lever i. Det gjorde ikke dagens markering mindre relevant. Snarere tvert imot. Det hviler et stort ansvar p? hver enkelt av oss ? aldri glemme, og ? jobbe for forsoning og 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐 slik at krig ikke blir kommende generasjoners skjebne.
Tiden krever verditrygge, autonome universiteter. Vi m? st? opp for universitetet som institusjon, den akademiske friheten og for studentenes rett til ? mene og aksjonere. Vi skal og m? v?re et bolverk mot -ismer og ideologier. En motvekt til det totalit?re. En motvekt til ?kende polarisering innen stadig flere problemomr?der. Universitetene m? v?re institusjoner hvor generasjoner p? generasjoner l?rer ? st? opp for sine kunnskapsbaserte meninger, hvor studenter l?rer ? lytte og svare, hvor de l?rer ? st? st?tt i tydelig uenighet.
Vi kan ikke la oss kue. Og vi kan aldri glemme. Verken de store hendelsene som har formet samfunnene v?re slik de er i dag – p? godt og vondt – eller enkeltmenneskenes skjebner.
Buchenwald-studentenes historie slutter dessverre aldri ? v?re aktuell. I dag tenker vi med takknemlighet p? dem som kom tilbake – og med sorg p? dem som aldri returnerte.
