Interesse og anvendelighet i skj?nn forening
Fra videreg?ende og deretter et ?r i f?rstegangstjenesten, f?rte Noa B. Eggens interesse for politiske og internasjonale forhold han til statsvitenskapen. Ikke bare fordi faget virket spennende, men ogs? fordi det han tenkte det var praktisk og anvendelig. Noa sonderte ulike studiesteder, og med familie i Tr?ndelag, falt valget p? ? ta en bachelor p? Dragvoll (NTNU) i Trondheim.
– Mamma er fra Rosenborg i Trondheim og mormor bodde der, s? jeg kjente byen relativt godt fra f?r. Jeg f?lte ogs? p? en trang til ? oppleve noe annet enn Oslo, s? Trondheim ble etter hvert det opplagte valget.
..men hvorfor akkurat statsvitenskap?
– F?rst og fremst fordi jeg alltid har v?rt opptatt av ?samfunnsmessige? sp?rsm?l, en interesse som nok ligger i familien; pappa har jobbet i politikken i mange ?r, og lillebroren min studerer faktisk ogs? statsvitenskap n?, smiler han.
– Jeg tenkte allerede fra tredje klasse p? videreg?ende at statsvitenskapen var praktisk og h?ndfast - det tikket liksom av flest bokser, sammenliknet med for eksempel historie, Europastudier eller geografi, som jeg ogs? syntes var veldig interessant. Jeg ville velge noe jeg brant for, men ogs? noe som er brukbart i de fleste settinger. Uavhengig av hvor man befinner seg, er statsvitenskap relevant og en god erfaring for ? f? jobb, konstaterer Noa.
Etter fine ?r i Trondheim, valgte han ? vende tilbake til hjembyen Oslo for ? ta fatt p? masterstudiene.
– ?rsakene til at det ble UiO p? masteren var flere, men en av de viktigste grunnene, utover at jeg ville hjem til familie og venner her, var at fagmilj?et ved institutt for statsvitenskap har rykte p? seg for ? v?re det aller beste. UiO er kanskje ikke rangert h?yest p? absolutt alt, men scorer h?yt p? det aller meste – noe jeg vil si at niv?et i opptakskravene til master’n i statsvitenskap gjenspeiler.
Mastermestring og praksis som karrierespor
I tillegg til at Noa ville flytte n?rmere barndomshjemmet p? T?sen i Oslo, med gangavstand til Blindern og et stort nettverk av venner, var praksisemnet STV4141 – Praksis et annet trekkplaster.
– Jeg er usikker p? hvordan det er n?, men p? dav?rende tidspunkt hadde ikke NTNUs masterprogram et praksis-emne med klassisk utplassering slik som statsvitenskap p? UiO har. Jeg fikk ulik arbeidserfaring ved siden av studiene der, bl.a. som l?ringsassistent, men p? ISV var det derimot mulig ? kombinere utdanningen og kontakt med arbeidslivet gjennom praksis som del av studiene, noe jeg gjerne ville teste ut.
Overgangen til master i Oslo opplevdes som en positiv niv?heving. Noa bet seg merke i et godt studiemilj? og en sterk faglig debatt i forelesningene og undervisningen ellers. Han fant seg raskt til rette i en ny undervisningsform – nemlig bolkemodellen, som han mener skapte et annerledes samhold og muliggjorde fokus.
– Overgangen til bolkemodellen gikk veldig greit, og jeg koste meg tilbake i Oslo. Oslo som by har jo et rykte for seg som en mindre studentvennlig by, men det mener jeg er en myte! I tillegg til det faglig gode milj?et, opplevde jeg ogs? det sosiale p? studiet som veldig bra, ikke minst fordi vi stod sammen i tykt og tynt gjennom ganske t?ff og avansert metodeundervisning p? f?rste semester, ler han.
S?rlig husker Noa m?tet med ?ivind (Bratberg) og Francesca (Refsum Jensenius), og deres ?pne debatt og samtale i l?pet av forelesningene som noe unikt sammenlignet med forelesningene i Trondheim.
– Jeg opplevde ogs? at kontakten mellom forelesere, ansatte og studentene var bedre og mer hyppig. Ellers husker jeg det ? v?re ?konomiansvarlig i linjeforeningen ?Statsvitenskapelig trivsel og velferd? (STV) som en positiv erfaring underveis i studiet.
I andre semester fikk Noa praksisplass hos Folk og Forsvar som del av praksisemnet, og tiden der skulle vise seg ? f? ringvirkninger senere.
– Jeg s?kte p? litt forskjellige av de utlyste stilingene bl.a. Folk og Forsvar, hvor jeg endte opp i praksis sammen med ei studievenninne som heter Simone - som jeg faktisk ogs? jobber med i dag!
– Folk og Forsvar er en uavhengig organisasjon finansiert over forsvarsbudsjettet, og kort fortalt er oppdraget deres ? formidle forsvars- og sikkerhetspolitikk til ulike og varierte m?lgrupper (prim?rt ungdommer og unge voksne) i hele landet.
Arbeidsoppgavene var prim?rt ? forberede og holde foredrag ute i klasserom og andre steder, men ogs? ? skrive artikler, og ? oppdatere et eget sikkerhetspolitisk leksikon. Dette er en ressurs l?rere m.fl. kan bruke til ? lage opplegg i samfunnsfag eller historie som handler om noe som kan knyttes opp til forsvars- og sikkerhetspolitikk.
– Dette ble en utrolig fin erfaring som tvang frem bruk av statsvitenskapelige ferdigheter p? en praktisk m?te. Jeg fikk bruk for de rene faktakunnskapene fra ulike deler av faget, men ogs? analytiske og metodiske ferdigheter – og ikke minst fikk jeg god trening i ulik type formidling. Alt fra ? snakke om FN og/eller andre internasjonale organisasjoner til ungdomsskoleelever, til for eksempel om totalforsvaret til ulike foreninger, sier han.
Gjennom praksisen holdt Noa foredrag om aktuelle temaer som krigen i Ukraina, desinformasjon og p?virkningsoperasjoner p? kryss og tvers i Norge. Da praksisperioden var over, fikk b?de han og Simone tilbud om videre deltidsjobb. Dette takket de begge ja til, og fikk som del av jobben bl.a. v?re med til Litauen for ? bes?ke norske - styrker som deltok i enhanced Forward Presence (eFP).
– Det var ogs? en super m?te ? knytte kontakter p?, og vi ble veldig godt integrert i arbeidsmilj?et. Vi var f.eks. med p? sommerfest og andre sosiale tilstelninger etter at vi var ferdige og andre faglige arrangement - vi skal ogs? p? julebordet deres i ?r, smiler Noa.
Direkte fra Blindern til ?lobbing? for norske veteraner
Nettopp muligheten til ? bygge nettverk og knytte kontakter skulle vise seg ? v?re essensiell: Veien til den n?v?rende stillingen som kommunikasjonsr?dgiver i Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO) var nemlig direkte koblet til tiden i Folk og Forsvar.
– NVIO, Norges st?rste veteranforbund, er en av medlemsorganisasjonene i Folk og Forsvar, og rett f?r sommeren var vi p? en samling hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i T?nsberg. Der kom jeg i snakk med forbundssekret?ren i NVIO, som lurte p? han kunne ?pitche? en jobbmulighet der han jobba.
Det sa Noa (som var i innspurten p? masteren) ja til, og fikk en p?f?lgende invitasjon til jobbintervju. Det samme gjorde medstudent Simone, og de to m?tte tenke ut hvordan de skulle gripe (den potensiell litt vanskelige) situasjonen an.
– Vi hadde jo begge lyst p? jobben, hadde opparbeidet oss ganske lik erfaring - og hadde i tillegg blitt gode venner. Vi bestemte oss derfor for ? snakke hverandre opp, heller enn ? fremme oss selv p? bekostning av den andre.
Dette viste seg ? v?re en lur taktikk, for det hele endte med at begge to ble tilbudt engasjement som kommunikasjonsr?dgivere - i f?rste omgang ut 2025, med mulighet for forlengelse.
Hverdagen som ?altmuligmann? og SoMe-ansvarlig
I rollen som kommunikasjonsr?dgiver er Noa det han selv beskriver som en altmuligmann, som balanserer politisk p?virkning og praktisk kommunikasjonsarbeid.
– NVIO er Norges st?rste interesseorganisasjon for milit?rt personell som har deltatt i internasjonale operasjoner, og deres p?r?rende. En av mine hovedoppgaver er ? jobbe med sosiale medier, s?rlig Facebook, Instagram og nyhetsbrev, for ? n? de rundt 7000 medlemmene, og ? drive politisk p?virkning (lobbyisme) for ? sikre anerkjennelse og ivaretakelse for veteraner.?
– Jeg lager og deler saker som er av relevans for medlemmene v?re, og som setter den overordnete ?saken? p? agendaen, i tillegg til ? analysere responsen p? dem ut fra ulike parametere. Videre jobber jeg med rekruttering av nye medlemmer, og profileringer av m?lgrupper som for eksempel yngre veteraner. I praksis gj?r jeg ganske mye annet ogs? da – litt s?nn ?altmuligmann?, ler han.?
Noe han og kollegaene har jobbet med den siste tiden er h?ringssvar og andre oppgaver i forbindelse med forslaget til veteranlov som er under utarbeidelse. Arbeidet er knyttet til NVIOs egen strategi, handlingsplan og vedtekter.?
– Kort fortalt s? handler det om ? f? p? plass en egen veteranlov som skal sikre veteranenes og deres p?r?rendes rettigheter. Forslaget om ? ha en s?nn lov ble enstemmig vedtatt av de 169 representantene p? Stortinget i sommer, men innholdet/innrettingen er ikke klar.
– S? om NVIO f?r delta i utvalget, hvordan loven blir i praksis og sp?rsm?l om eventuell tilbakevirkende kraft, er blant tingene som diskuteres. For oss i NVIO er dette med omvendt bevisbyrde og en form for ubetinget annerkjennelse viktige premisser som m? med.
– Dette vil si at veteraner som har deltatt i kamphandlinger eller andre relaterte oppdrag, ikke skal m?tte bevise at eksempelvis PTSD'en de sliter med er et resultat av tjenesten, men heller at staten m? bevise at den ikke er det. Det er ogs? viktig med en konsekvent og tydelig annerkjennelse av veteraner som ikke n?dvendigvis har v?rt i krise- og krigshandlinger, men andre typer oppdrag som kan ha en voldsom innvirkning likevel. Dette kalles moralsk skade eller moral injury, og et eksempel er nordmenn som ikke er i aktive kamphandlinger i Ukraina, men trener opp ukrainske soldater i Storbritannia. Vissheten om hva disse skal tilbake til etter oppf?ringen kan skape traumer for noen, og det skal man ikke ta lett p?!
Kompetansen i bruk: Strategisk p?virkning og kritisk tenkning
Noa beskriver arbeidshverdagen som sv?rt variert, og oppsummerer ansvarsomr?dene overordnet som 1) strategisk kommunikasjon og p?virkning, 2) innholdsproduksjon og 3) nettverksbygging og omd?mme.
– Mye handler om ? kunne navigere i et politisk landskap, for eksempel ved ? 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐e med partier fra motsatte sider av det politiske spekteret for ? oppn? felles m?l for veteranene. Jeg m? f.eks. analysere ulike type politiske dokumenter som partiprogrammer, men ogs? statsbudsjett for ? finne n?kkelord, sammenligne og slik se hvordan veteraner er prioritert. ?F?r vi mer eller mindre penger?? ?Endrer det tiltaksplanen, og/eller er det noe som ikke f?lges opp i det hele tatt?? Ut fra disse analysene kan vi videre vurdere hvor og hvordan vi skal sette inn st?tet for ? f? gjennom det vi ?nsker.
I b?de det generelle og spesifikke arbeidet kommer kunnskapen om hvordan myndighetene ut?ver sin makt og den overordnete systemforst?elsen fra statsvitenskapen godt med og er tidvis avgj?rende for Noas evne til ? navigere i den politiske og hektiske hverdagen. I tillegg er evnen til ? lese og finne frem i store mengder informasjon, og ? sortere ut det viktigste noe som har dirkete overf?ringsverdi fra studiene.
– N?r det gjelder innholdsproduksjon er det f.eks. ? samle inn og ? skrive artikler i veteranmagasinet VETERAN som utgis av NVIO, jeg har blant annet skrevet en st?rre artikkel om folkeretten, og om De forente nasjoner. Da er treningen jeg har i ? kunne skrive, og for s? vidt lese godt gull verdt.?
Noa utdyper deretter videre om det tredje punktet; nettverksbygging og omd?mme.
– Her handler det om ? sikre organisasjonens n?ytralitet og utadrettede budskap, samt utfordre gamle narrativer om hva en veteran er. Mye av det vi jobber med er ? p?peke at det ? delta i internasjonal innsats og oppdrag b?r f? lignende vilk?r og anerkjennelse som de som har deltatt i milit?re operasjoner.
Den analytiske ryggmargsrefleksen
Noa understreker at statsvitenskapen ikke bare har gitt faktakunnskap, men f?rst og fremst et rammeverk for hvordan man tenker, stiller sp?rsm?l og analyserer.
– En del av v?r jobb er ? utfordre ulike narrativer og hvordan man tenker om ulike saker. Og ikke n?dvendigvis si at andre tar feil, men ?hva om vi ser p? det slik istedenfor??
Noas evne til ? v?re kritisk og analytisk ligger som en ryggmargsrefleks, og kommer til syne i alt fra ? endre informasjon p? Wikipedia og Facebook-sider, til ? navigere i sensitive politiske debatter.
- Jeg opplever at jeg f?r bruk for det meste jeg har l?rt gjennom p? statsvitenskap, i veldig stor grad. Det gir kunnskap om, og trening i, en spesifikk m?te ? tenke og jobbe p?. Arbeidsdagen kan v?re uforutsigbar, men jeg opplever arbeidet som meningsfylt fordi m?let er hele tiden ? legge det juridiske, politiske og debattmessige fundamentet for ? s?rge for anerkjennelse og ivaretakelse for nordmenn som har tjenestegjort i utlandet.
Tre tips fra en statsviter i jobb:
1. Velg ? ta praksis dersom du har mulighet til det! Det ? kombinere utdanning med muligheter for ? komme i kontakt med arbeidslivet gjennom praksisemner gir deg b?de hands-on erfaring (med hvordan du bruker kompetansen din) og nyttige kontakter som kan skape et st?rre nettverk. Du trenger bare at én person i nettverket ditt ?nsker ? tilby deg jobb.
2. Engasjer deg i studiemilj?et – det bidrar til ? gi deg erfaring med eksempelvis organisering, budsjett – og det skaper viktig tilh?righet og fellesskap.
3. Ikke kims av evnen du f?r til ? tenke kritisk, og husk at statsvitenskapen gir deg en m?te ? tenke p? som kan brukes til ? utfordre gamle narrativer, gj?rem?ter og analyser i din fremtidige jobb!
Noa Brantenberg Eggen
Studieprogram: Master i statsvitenskap
Fullf?rt grad:?2025
Stillingstittel: Kommunikasjonsr?dgiver
Arbeidsgiver: Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO)