STV4431 – Medier, politikk og byr?krati: politisk kommunikasjon i regjeringsapparatet
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet fokuserer p? forholdet mellom medier og offentlige myndigheter, i Norge spesielt og i vestlige demokratier mer generelt. Den teknologiske utviklingen i mediebransjen medf?rer b?de utfordringer og muligheter for akt?rer som regjeringen, departementer og direktorater. Eksisterende forskning har vist hvordan mediene kan p?virke selve organisasjonsstrukturene i de offentlige byr?kratiene, blant annet ved at kommunikasjonsenheter blir opprettet og antall kommunikasjonsr?dgivere ?ker. Videre kan ogs? de interne prosessene og beslutningene som fattes, p?virkes av mediene. Ogs? selve tempoet i og formatet for myndighetskommunikasjon har blitt tilpasset. I dagens samfunn forholder regjeringer og offentlige byr?kratier seg til et komplekst publikum b?de gjennom tradisjonelle og nye medier, og deres blir omd?mme blir stadig vurdert. De offentlige byr?kratiene er ledet av ministre som har mange roller og kommunikative hensyn: De regjeringsmedlemmer og departementsledere som skal informere om en politikk, men de er ogs? partipolitikere som skal kommunisere til kjernevelgere.
Emnet vil ta utgangspunkt i generelle teorier fra feltene politisk kommunikasjon og offentlig politikk og administrasjon for ? kunne analysere og forst? forholdet mellom medier og offentlige myndigheter (politisering, medialisering, personalisering, omd?mme-bygging).
Mer konkret vil emnet gi svar p? f?lgende sp?rsm?l:
- Hvordan bidrar teorier fra politisk kommunikasjon og offentlig politikk og administrasjon til ? informere v?r forst?else av forholdet mellom medier og offentlige myndigheter?
- I et hybrid medielandskap hvordan p?virkes offentlige myndigheter (strukturer, verdier, politikk-administrasjon dikotomi, interne prosesser og beslutningstaking)?
- Hvordan p?virker mediene regjeringsapparatene i ulike vestlige demokratier?
- Hva er sosiale mediers rolle i statlig kommunikasjon?
- Hva er konsekvensene av profesjonaliseringen av myndighetskommunikasjon (sentralisering, ?kt antall kommunikasjonsansatte osv.)?
Hva l?rer du?
Kunnskap
Etter ? ha fullf?rt dette emnet vil du:
- ha sv?rt god kjennskap til organiseringen av regjeringsapparatet
- ha sv?rt god kjennskap til de mediepolitiske systemene i vestlige demokratier
- kjenne til grunnleggende teorier om offentlig politikk og administrasjon
- kunne teorier om meditisering, omd?mme og politisering.
- kjenne til nyere utvikling i forskjellige land n?r det gjelder hvordan regjeringer h?ndterer mediene.
Ferdigheter
Etter ? ha fullf?rt dette emnet vil du:
- kunne bruke eksisterende teorier til ? analysere utviklingen i forholdet mellom medier og offentlige myndigheter.
- kunne bruke eksisterende teorier til ? analysere hvordan offentlige organisasjoner endrer seg over tid.
- kunne formulere klare forskningssp?rsm?l, og finne relevante akademiske tekster.
- kunne skrive akademiske tekster selv som trekker p? relevant litteratur.
- kunne muntlig formidle din faglige kunnskap og gi konstruktiv kritikk til andre studenter.
Kompetanse
Etter ? ha fullf?rt dette emnet vil du:
- ha forst?else for hvordan regjeringer og offentlige myndigheter fungerer
- ha forst?else for hvordan moderne medier fungerer
- kunne skrive akademiske tekster
Opptak til emnet
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.?S?k innen 1.august/5.januar om adgang til emnet hvis du er tatt opp til et annet masterprogram.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Anbefalte forkunnskaper
Bachelorgrad i statsvitenskap eller bachelorgrad i medievitenskap.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med MEVIT4331 – Medier, politikk og byr?krati: Politisk kommunikasjon i regjeringsapparatet.
Undervisning
Undervisningen i kurset er organisert som forelesninger og seminarer.
- 7 forelesninger á 2 timer.
- 7 seminarer á 2 timer, for ? diskutere spesifikke tidsskriftartikler, temaer eksterne innledere har tatt opp osv.
Obligatorisk aktiviteter
- Obligatorisk oppm?te i 5 av 7 seminarer
- Aktive bidrag til diskusjonene i seminarene, basert p? lesing av pensum?og utkast til egen semesteroppgave.
Eksamen
Semesteroppgave mellom 3500 og 5000 ord.
Godkjent obligatorisk aktivitet er et vilk?r for ? kunne g? opp til eksamen.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.