Innholdsfortegnelse
Anatomi
L?ringsm?l
Etter fullf?rt modul 2 skal studenten ha kunnskap om hele menneskekroppens oppbygning p? mikroskopisk og makroskopisk niv?, og forst? sammenhenger mellom struktur/oppbygning og normalfunksjon. Studenten skal kjenne til menneskekroppens normale utvikling, aldring og tilpasning til ytre p?virkning. Grunnleggende kunnskap i anatomi skal kunne anvendes til ? forst? kroppens normale funksjoner, og kunne utf?re funksjonsunders?kelse, til ? forst? sykdomsutvikling, samt danne underlaget for klinisk diagnostikk og behandling.
L?ringsutbytte
Ved endt modul 2 skal du kunne:
Histologi
- gj?re rede for mikroanatomisk oppbygning av kroppens generelle vevstyper, vev
og organer og forklare sammenhenger mellom struktur og funksjon - gj?re rede for hovedprinsipper for tillaging av histologiske preparater
Thorax
- gj?re rede for brystveggens anatomiske oppbygning, inkludert skjelettstrukturer, muskler, karforsyning og innervasjon samt de mekaniske prinsipper for ?ndedrettsbevegelser
- gj?re rede for den anatomiske sammensetning av brysthulen, med alle indre organer, kar og nerver
- gj?re rede for den makroskopiske og mikroskopiske oppbygning av hjertet, pericard, lunger, pleura, trachea og bronkier, og forst? sammenhengen mellom organenes struktur og funksjon
- gj?re rede for den makroskopiske oppbygning av ?sofagus, mediastinum, columna vertebralis, medulla spinalis og den sympatiske grensestrengen, og forst? sammenhengen mellom organenes struktur og funksjoner
- identifisere anatomiske strukturer i ulike billed- og skivefremstillinger av brystvegg og brysthule og kunne gj?re rede for strukturenes innbyrdes relasjoner og romlige plasseringer
Abdomen
- gj?re rede for bukveggens og lumbalryggens oppbygning, med hud, hinner, muskler og fascier, kar og nerver, og kunne beskrive musklenes funksjon
- gj?re rede for bukhulens utbredelse og begrensninger, peritoneums forl?p og peritonealv?skens drenasje, det lille oment og bursa omentalis
- gj?re rede for retroperitoneale strukturer og organer og deres funksjon (nyrer, binyrer, ureteres, pancreas, blod- og lymfekar og beskrive deres projeksjoner i ulike plan og snittflater)
- gj?re rede for helt eller delvis intraperitoneale organers struktur og funksjon (ventrikkel, tarm, lever, gallebl?re, milt, oment, urinbl?re og beskrive deres projeksjoner i ulike plan og snittflater)
- beskrive portakretsl?pet og dets rolle
- beskrive mikroanatomisk oppbygning av ventrikkel, duodenum, jejunum, ileum, colon, appendix og rectum, samt milt, lever, pancreas, galleb?re, galleveier, binyre, nyre, urinveier og urinbl?re.
- gj?re rede for blodforsyning, innervasjon og lymfedrenasje for alle strukturer i abdomen, bekken og retroperitonealt samt bukvegg og lumbalrygg
- gj?re rede for abdomens overflateanatomi
Nervesystemet og endokrine organer
- gj?re rede for hjernen og ryggmargens mikroskopiske og makroskopiske oppbygning og funksjon
- beskrive organiseringen av det autonome nervesystem, den sympatiske grensestreng og viktige sympatiske og parasympatiske nerver og ganglier
- gj?re rede for forl?p og innervasjonsfunksjon av somatiske perifere nerver; dermatomer og sammenheng med spinale niv?er; og kunne beskrive funksjonelle konsekvenser av utfall
- beskrive sammenheng mellom sentralnervesystemets oppbygning og mentale, kognitive og regulatoriske funksjoner
- beskrive hjernenervenes forl?p og funksjon
- gj?re rede for sentralnervesystemets blodforsyning, hinner og skjelettomgivelser
- gj?re rede for endokrine organers plassering, blodforsyning og mikroanatomiske oppbygning
- gj?re rede for sanseorganenes mikroskopiske anatomi
Ferdigheter
- Studenten skal etter gjennomf?rt modul 2 kunne:
- anvende et lysmikroskop til ? studere og beskrive et mikroskopisk preparat
- beskrive lysmikroskopiske preparater og gjenkjenne alle kroppens organer og vevstyper
- beskrive elektronmikroskopiske bilder og gjenkjenne ultrastrukturelle trekk ved celler og vev
- orientere og unders?ke makroanatomiske preparater
- anvende kunnskap om anatomisk oppbygning til ? forklare menneskekroppens normale funksjon, og foresl? funksjonelle konsekvenser av forstyrrelser og utfall i blodforsyning og innervasjon
- orientere seg i og fortolke billeddiagnostiske fremstillinger av en normal menneskekropp
- identifisere underliggende organer og projeksjoner ved overflateunders?kelse
Generell kompetanse
Etter fullf?ring av modul 2 skal studenten:
- ha innarbeidet en respektfull og reflektert holdning til pasienter og organmateriale
- inneha en forst?else av mennesket som en helhetlig organisme
F?rstehjelp
L?ringsm?l
Etter fullf?rt f?rstehjelpskurs skal studentene kunne vurdere en akutt syk eller skadet person etter ABCDE-prinsippet, planlegge og utf?re basale f?rstehjelpstiltak alene og i 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐 med andre, og kunne kommunisere strukturert i en akuttsituasjon.
Kunnskaper
Etter fullf?rt f?rstehjelpskurs skal du kunne:
- Gjenkjenne situasjoner der luftveier og/eller blodsirkulasjon kan v?re truet og forklare med enkle fysiologiske resonnementer hvordan pasientens liv og helse er truet
Ferdigheter
Etter fullf?rt f?rstehjelpskurs skal du kunne:
- Unders?ke en pasient p? en strukturert m?te etter ABCDE-prinsippet (A=Airway, B=Breathing, C=Circulation, D=Disabilty, E=Exposure)
- Vurdere om luftveien er fri og om pustetakt og -dybde er normal
- Vurdere hudfarge og kunne kjenne etter puls p? h?ndleddet, i lysken, og p? halsen samt tegn p? sirkulasjonsvikt, og truet perifer sirkulasjon i en skadet ekstremitet
- Vurdere bevissthetsniv?et
- Bruke tilgjengelig materiell for ? forhindre varmetap hos pasient
- Gjennomf?re sikrings- og forflytningstiltak av pasient i 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐 med andre
- Mestre BHLR (basal hjertelungeredning) og DHLR (hjertelungeredning med bruk av defibrillator), stabilt sideleie, nakkestabilisering og log roll av pasient
- Kommunisere strukturert i en akuttsituasjon og foresl? tiltak
Generell kompetanse
Etter fullf?rt f?rstehjelpskurs skal studentene kunne:
- Vise empati, lindre og tr?ste
- Forst? n?dvendigheten av ? improvisere, bruke tilgjengelig materiell og legfolk som hjelpere
- Samarbeide i gruppe og fordele oppgaver
- Reflektere over egne og andres kommunikative utfordringer i stressende akuttsituasjoner
- Reflektere over tverrprofesjonelt 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐 i en (pre-)hospital setting
Ern?ring
L?ringsm?l
Etter fullf?rt modul 2 skal studenten kunne forklare den humane ford?yelse og omsetning av n?ringsstoffer og kunne anvende denne kunnskapen til ? dr?fte ern?rings betydning for helse.
Kunnskaper
Etter fullf?rt undervisning modul 2 skal du kunne:
- beskrive menneskets behov for de viktigste vitaminer og mineraler og forekomst av disse i ulike matvarer samt de viktigste mangelsymptomer
- beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GI tractus, og redegj?re for funksjon og fordeling til ulike vev
- angi de viktigste kriterier for fedme og underern?ring og forklare sammenhengen mellom energiinntak, energiforbruk og kroppsvekt og regulering av stoffskiftet
- angi de vanligste lipoproteinene i serum og forklare funksjonen og hvordan mengden av lipoproteinene innbyrdes er relatert i Friedewalds formel
- forklar sammenhengen mellom kosthold og eikosanoider
- forklare hormonelle og metabolske endringer, s?rlig insulin og glukagon, etter et m?ltid og ved faste.
- redegj?re for begrepene modifiserbare og ikke-modifiserbare risikofaktorer og forklare likheter og ulikheter i ? gi kostr?d til en gruppe og til et individ
- angi noen andre sykdommer som kan oppst? ved overvekt, fedme, metabolsk syndrom og diabetes type 2, og forklare begrepet global kardiovaskul?r risiko
- beskrive de viktigste hormonelle og nerv?se mekanismer som regulerer apetitt, herunder virkningen av gastrointestinale hormoner (inkretiner)
- forklare analysemetoder knyttet til ford?yelsesorganenes funksjon
Ferdigheter
Etter fullf?rt undervisning i modul 2 skal du kunne:
- diskutere kostens betydning for utvikling av folkehelsen, prinsipper for utarbeidelse av nasjonale kostr?d, og gi praktiske kostr?d som kan forebygge folkesykdommer
- forklare begrepet malabsorpsjon og foresl? tiltak for ? unng? ern?ringsmangler
- vurdere ern?ringsstatus ved ? kunne utregne body mass index (BMI), m?le midje- og hofteomkrets, samt gripestyrke, anvende kaliper, og forklare prinsippene ved henholdsvis bioimpedansm?ling og dobbel r?ntgenabsorpsjonsmetri (DXA) av kroppssammensetning
- gi en vurdering av kostholdet opp mot myndighetenes anbefalinger til grupper og enkeltindivider med hensyn til inntak av makro- og mikron?ringsstoffer
- anvende risikokalkulator for ? utregne kardiovaskul?r risiko
- Gjennomf?re en kostanamnese og ern?ringsscreening -Reflektere over bruken av kostanamnese og ern?ringsscreening i praksis
Generell kompetanse
Etter fullf?rt undervisning i modul 2 skal du kunne reflektere kritisk over kostholdets betydning for en normal kroppsfunksjon
Fysiologi
L?ringsm?l
Etter fullf?rt Modul 2 skal du ha detaljert kunnskap om funksjonen til kroppens organsystemer, inklusive de viktigste transport- og reguleringssystemene. Disse kunnskapene skal v?re knyttet opp mot organenes makroskopiske og mikroskopiske oppbygging, og mot grunnleggende fysiske og kjemiske lover som styrer de fysiologiske prosessene. Du skal kjenne til hvordan de fysiologiske systemene endrer seg fra fosterliv og nyf?dtperiode gjennom barndom, ungdom og ved aldring. Du skal kunne resonnere omkring sammenheng mellom normalfysiologisk funksjon, hvordan kroppen tilpasser seg hverdagsaktiviteter, kroppsanstrengelser og uvanlige p?kjenninger, samt resonnere rundt bortfall av normalfunksjon i kroppens ulike systemer og virkningen av enkelte sentrale medikamenter.
Kunnskaper
Etter fullf?rt modul 2 skal du kunne:
Autonome nervesystem
- redegj?re for det perifere autonome nervesystems funksjon, og angi hovedtrekk for overordnet sentralnerv?se regulering av det autonome nervesystem
- forklare autonome synapser/effektorforbindelser, med kjemisk transmisjon, reseptortyper, signalmekanismer, og hvordan disse kan p?virkes medikamentelt:
- i pre- og postganglion?re nevroner
- ved transmitterfrigj?ring: kolinerge og noradrenerge terminaler
- via reseptortyper: nikotinerge, muskarinerge, adrenerge
- via postsynaptiske signalmekanismer
- beskrive hovedgrupper av viscerale reseptorer (kjemo-, baro-, osmoreseptorer)
Generell endokrinologi
- forklare negativ og positiv tilbakekoblingskontroll av hormonsekresjon
- forklare begrepene endokrin, parakrin og autokrin, og forskjell mellom ulike kjemiske typer av hormoner (peptid- og steroidhormoner, samt thyroxin, (nor)adrenalin)
- gj?re rede for hypothalamus-hypofyse rolle som overordnet endokrint organ (se ogs? L?ringsutbytte under Medisinsk Biokjemi)
Kardiovaskul?re systemer
- gj?re rede for hovedprinsippene i hjertemuskulaturens kontraksjons- og elektrofysiologi, samt hvordan et normalt EKG oppst?r
- forklare de to hjertehalvdelers egenskaper og funksjoner som mekaniske pumper
- forklare overordnete virkesteder og mekanismer for hjertemedikamenter
- forklare de fysiske lover som bestemmer blodstr?m i store kar (Bernoullis og Poisseuilles lover)
- gj?re rede for regulering av gjennombl?dning i skjelett-, og hjertemuskulatur, hjerne, nyre, lunger og GI traktus, og forklare funksjonen til anastomoser og kollateraler i blod?rer
- gj?re rede for ulike typer reseptorer (baro- og volumreseptorer), reflekser og hormoner som deltar i blodtrykksreguleringen (inkl. regulering av blodvolumet), samt virkestedene for medikamentell terapi ved sjokk og hypertensjon
- forklare betydningen av sentralt venetrykk
- beskrive og forklare hudens blodgjennomstr?mning og normal temperaturregulering
Respirasjon
- beskrive inspirasjon, ekspirasjon og respirasjonsmusklenes funksjon
- gj?re rede for ventilasjonsmekanikk og respirasjonsarbeid
- forklare alveol?rtrykk, pleuraltrykk og transpulmonaltrykk
- gj?re rede for diffusjonsbarrier i lungene
- beskrive gassutveksling og sammenhengen mellom gass-sammensetning i atmosf?re, alveoler og blod
- gj?re rede for transportmekanismer for O2 og CO2 i blodet
- beskrive hvordan blodets pO2 og pCO2 kan m?les ved analyse av in/ekspirasjonsgass
- gj?re rede for minuttventilasjon, lungevolumer, d?drom og alveol?r ventilasjon
- gj?re rede for ventilasjonsregulering (respirasjonssenter, perifere og sentrale reseptorer)
- gj?re rede for begrepene hypoventilasjon, hyperventilasjon og apné,
- forklare overordende prinsipper for hvordan medikamenter virker p? luftveiene
Nyre og syre-base regulering
- beskrive og forklare filtrasjonsprosessen i glomerulus
- definere renal blodstr?m, renal plasmaflow (RPF) og glomerul?r filtrasjonshastighet (GFR)
- forklare prinsippet clearance og hvordan man kan bruke clearance-likningen og inulin/kreatinin og paraaminohippurat til ? m?le henholdsvis GFR og RPF
- forklare hvordan myogen - og tubuloglomerul?r feedback - mekanismene deltar i autogregulering av RPF og GFR
- forklare hvordan forandringer i hydrostastisk og proteinosmotisk trykk i peritubul?re kapill?rer kan p?virke reabsorbsjon av v?ske i proksimale tubuli
- forklare nyrenes mekanismer for konsentrering og fortynning av urin
- beskrive de cellul?re mekanismene for transport av oppl?ste stoffer og vann i tubuli
- gj?re rede for nyrenes h?ndtering av Ca++, fosfat og glukose
- gj?re rede for virkningssted og overordende prinsipper for diuretikas virkem?te
- gj?re rede for nefronets h?ndtering av HCO3- (reabsorpsjon og produksjon) og H+
- beskrive urinveienes funksjon og gj?re rede for miksjon og miksjonsrefleksen
Ford?yelse
- beskrive munnhulens fysiologi knyttet til smak, spyttproduksjon, tygging og svelging
- beskrive fysiologien knyttet til utvikling av karies og erosjoner
- beskrive svelgrefleksen
- beskrive hvordan en kontraksjon oppst?r i de glatte muskelcellene i GI-traktus
- beskrive grunnrytmen (”slow waves”), hvordan amplituden p?virkes og f?lger for tensjonen i de glatte muskelcellene
- beskrive hvordan det enteriske nervesystemet interagerer med det autonome nervesystemet, pacemakerceller og hormone
- forklare betydningen av serotonin i ford?yelsessystemet
- forklare epitelcellelagets secernering og absorpsjon av vann, epitelcellelagets regulering, samt diaré og obstipasjon
- forklare de funksjonelle forskjellene mellom proksimale og distale deler av magesekken, og redegj?re for produksjon og sekresjon av syre og hormoner
- gj?re rede for funksjonene til gastrointestinale hormoner
- beskrive nedbrytning, absorpsjon, transportmetabolisme, fordeling og omsetning i vev av proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer, mineraler og alcohol
- forklare breknings- og defekasjons-refleksen
- gj?re rede for leverens produksjon av galle, inkludert gallebl?rens rolle og funksjon
- gj?re rede for produksjon, sammensetning, funksjon og regulering av pancreas-sekret
- forklare betydningen av det enterohepatiske kretsl?p for resirkulering av stoffer som gallesalter, kolesterol, folat og vitamin B12
- gj?re rede for lipoproteiners: syntese, sekresjon, transport og metabolisme
- forklare hvilken rolle bakterier i tarmen har for tarmens og kroppens normale funksjon
- forklare leverens biotransformering av stoffer som konjugering av metabolitter, samt levertoksiske effekter
- gj?re rede for gallefargestoffers omsetning
Ferdigheter
Etter fullf?rt modul 2 skal du kunne dr?fte:
- den autonome regulering av m?lorganer
- de viktigste funksjoner av endokrine kjertler, deres hormoner og m?lorganer, samt syntese, frigj?ring (med regulering), virkningsmekanismer og oppgaver i kroppen for de viktigste hormonene inkludert adrenalin, veksthormon (GH), ADH og oxytocin, ACTH, glukokortikoider og mineralocorticoider, TSH og thyroxin/triiodothyronin, gastrointestinale hormoner, reproduksjonshormoner
- de akutte og kroniske fysiologiske endringene i kroppen under stress eller kraftige psykiske p?kjenninger
- funksjon av hjertets sympatiske og parasympatiske nerveforsyning
- regulering av kartensjon gjennom innervasjon, nitrogenoksid og andre lokale faktorer
- det autonome nervesystems regulering av blodtrykk, inklusivt sentralnerv?s p?virkning, med henblikk p? funksjonen til hjertet, blod?rer og nyrer
- mekanismer for kort- og langtidskontroll av blodtrykket
- reguleringsmekanismer i forbindelse med fysisk aktivitet og h?ydeopphold
- reguleringsmekanismene ved blodtap, dehydrering, besvimelse og ulike typer sjokk
- Starlings hjertelov, kontraktilitet, ventrikkelens trykk-volum ”loop”, og hvordan disse blir p?virket av inotropi og hjertesvikt
- afterload, preload og forklare deres betydning for hjertets pumping
- endringer i luftveismotstand
- hemoglobinets metningskurve for O2 og faktorer som kan p?virke denne
- hvordan respirasjon og sirkulasjon er tilpasset hverandre i ulike situasjoner (stilling, fysisk aktivitet etc.)
- forskjeller mellom det lille og store kretsl?pet
- luftveienes forsvarsmekanismer mot partikler og infeksjon
- hvordan motstand – og dermed trykkforhold - i afferente og efferente arterioler kan p?virke GFR og RPF
- nyrenes h?ndtering av Na+, Cl-, K+, og urea
- nyrenes rolle i regulering av kroppens elektrolytt- og v?skebalanse, samt blodtrykksregulering, inkludert produksjon og virkning av renin, angiotensin II, aldosteron, antidiuretisk hormon og atrialt natriuretisk peptid
- kroppens buffersystemer, lungenes og nyrenes rolle i syre-base-balansen
- ?rsaker og kompensatoriske mekanismer for metabolsk og respiratorisk alkalose og acidose, og hvilke verdier av CO2 og HCO3- man ville forvente ? finne i blod ved disse tilstandene
- funksjon og regulering av sfinktre i GI-traktus
- motilitetsm?nster, inkludert regulering, i GI-traktus
- regulering av sult, f?de- og energiinntak (hormonelt og nerv?st)
- responsen p? ulikt sammensatte m?ltider (fettrikt eller karbohydratrikt)
- total v?skeomsetning i gastrointenstinal traktus
- prinsipper for rehydrering
Du skal kunne:
- utf?re enkle funksjonsunders?kelser
- m?le arterielt blodtrykk (palpatorisk, auskultatorisk og oscillometrisk)
- telle puls
- stimulere salivaproduksjon og bufferkapasitet i saliva
- teste respirasjonsendringer ved ulik gass-sammensetning, hypo- og hyperventilasjon og dr?fte hvordan endringer i ventilasjonen og endringer i pO2 og pCO2 gjensidig p?virker hverandre
- teste nyrenes konsentrasjons- og fortynningsevne
- m?le maksimalt O2 opptak
- dr?fte forl?p og reguleringsmekanismer mellom ulike fysiologiske systemer i forbindelse med fysisk aktivitet, sjokk og psykisk stress
Generell kompetanse
Ved fullf?rt Modul 2 skal studentene kunne reflektere over betydningen av fysiologikunnskaper som en forutsetning for ? kunne forst? normalfunksjon og sykdomsprosesser som grunnlag for en tilfredsstillende og rasjonell ut?velse som klinisk ern?ringsfysiolog.
Medisinsk biokjemi
L?ringsm?l
Etter fullf?rt modul 2 skal studentene ha inng?ende kunnskap om hormon- og nervestyrte biokjemiske prosesser i kroppens viktigste organsystemer. Studentene skal kunne beskrive generelle kommunikasjonsnettverk mellom kroppens forskjellige organsystemer, med vekt p? sammenhenger mellom ekstracellul?re hormoner/vekstfaktorer, intracellul?re signalveier og biokjemiske prosesser.
Kunnskaper
Etter fullf?rt modul 2 skal du kunne:
- beskrive hypofysehormonenes (deriblant ACTH og GH) syntese og sekresjon, virkningsmekanismer, metabolske effecter
- beskrive syntese og sekresjon av thyroideahormonene, deres reguleringsmekanismer, og metabolske effekter, samt perifere virkemekanisme
- beskrive binyrenes hormoner, deres metabolske effecter
- beskrive ben- og mineralmetabolismen med vekt p? kalsium, vitamin D, Vitamin K, og parathyroideahormon (PTH)
- evaluere generelle parametere for intermedi?rmetabolisme, som f.eks. CO2 i ekspirasjonsluft, glukoseniv? i blod, laktatniv? i blod og ketoner i urin i forbindelse med inntak av ulikt sammensatte dietter (f.eks. anriket p? fett eller karbohydrater)
- beskrive hvordan aldring p?virker endokrine systemer, organintegrert hormonell kontroll og intermedi?r metabolism
- beskrive endokrine, nevroendokrine og metabolske endringer hos personer som g?r fra ? v?re normalvektige til ? bli overvektige
- beskrive intermedi?rmetabolismen som blir modulert av bl.a. insulin og glukagon, og effekten p? regulering av kroppsmasse
- beskrive hvordan de viktigste endokrine reguleringssystemene og energimetabolismen er underlagt d?gnvariasjon
Ferdigheter
Etter fullf?rt modul 2 skal du kunne:
- vurdere hvordan endringer i regulatoriske ?feed-forward? og ?feed-back?-sl?yfer p?virker normale organfunksjoner, beskrevet som ekstracellul?re eller intracellul?re signalveier og metabolske reaksjoner
Generell kompetanse
Etter fullf?rt modul 2 skal du kunne:
- reflektere over betydningen av hormonelle reguleringssl?yfer og deres p?virkning av organfunksjoner med vekt p? biokjemisk relaterte parameter
Radiologi
L?ringsm?l
Etter fullf?rt undervisning i modul 2 skal du kunne:
- Etter fullf?rt modul skal studenten kunne redegj?re for de ulike organers oppbygning, slik de fremst?r med billeddannende metoder.
Kunnskaper
Etter fullf?rt undervisning i modul 2 skal du kunne:
-
gjenkjenne de ulike organer og viktigste strukturer slik de fremstilles med bildediagnostiske metoder som r?ntgen, computer tomografi (CT), magnetisk resonans (MR) og ultralyd
Ferdigheter
Etter fullf?rt undervisning i modul 2 skal du kunne:
- vurdere normale anatomiske strukturer/organer ved hjelp av r?ntgenbilder, ultralyd og snittbilder fra CT og MR.
Generell kompetanse:
Ved fullf?rt undervisning i modul2 modul skal du forst? betydningen av anatomikunnskaper for ut?velse som klinisk ern?ringsfysiolog