ERN1010 ¨C Innf?ring i klinisk ern?ring

Kort om emnet

Emnet er delt i 4 blokker: ern?ringsbiologi, kosthold og matvarekunnskap, klinisk ern?ring og samfunnsern?ring.?Innf?ring i klinisk ern?ring gir studenten kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er n?dvendig for den videre undervisningen i studiet.

Etter fullf?rt emne skal studenten ha bred kunnskap om ern?ringsbiologi, klinisk ern?ring og samfunnsern?ring, samt avansert kunnskap om matvarers oppbygging og innhold, og de vanligste religi?se og kulturelle kosthensyn.

Studentene l?rer om oppbyggingen av makron?ringsstoffer og hvordan disse omsettes i kroppen, og f?r erfaring med planlegging, gjennomf?ring og rapportering av laboratoriefors?k og humanfors?k. Studentene f?r sin f?rste pasientkontakt og skal begynne ? mestre forholdet mellom behandler og pasient, inklusiv kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering og bidra til ? sikre likeverdige tjenester innen klinisk ern?ring for alle grupper i samfunnet.

Grunnleggende prinsipper for ern?ringsbehandlingsprosessen blir introdusert. I tillegg vil studenten f? kunnskap om bruk av egnede metoder for ern?ringskartlegging samt vurdere risiko for underern?ring hos en pasient. Praksis ved sykehjem, kj?kken og klinikk inng?r som en del av praksisstudiet. Andre temaer som inng?r er kostrelatert atferd i befolkningen, nasjonale og globale ern?ringsutfordringer samt planlegging, gjennomf?ring og evaluering ern?ringsrelaterte tiltak.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Ved fullf?rt emnet skal du kunne

• Beskrive prinsipper for energiomsetning i kroppen
• Beskrive makro- og mikron?ringsstoffers oppbygging og metabolisme
• Beskrive prinsipper for genreguleringen, transkripsjon av DNA til RNA og translasjon av RNA til protein
• Beskrive enzymkinetikk og signaloverf?ring
• Forklare hvordan cellene utnytter energien i mat, med vekt p? glykolyse, cellerespirasjon og lipid oksidasjon
• Forklare hvordan cellene og kroppen lagrer energi, med vekt p? lipogenesen
• Beskrive hovedfunnene i de nasjonale kostholdsunders?kelsene
• Gj?re rede for grunnlaget for utarbeidelse av kostr?d til friske mennesker
• Gj?re rede for de nasjonale kostr?dene og kunne gjengi hovedr?dene
• Gj?re rede for de Nordiske n?ringsstoffanbefalingene for makron?ringsstoffer
• Beskrive de vanligste religi?se og kulturelle kosthensyn
• Gj?re rede for matvarers oppbygging og egenskaper
• Gj?re rede for matvarers innhold av n?ringsstoffer og deres betydning i det norske kostholdet
• Gj?re rede for metodene som brukes for ? lage en matvaretabell
• Forklare hvilke faktorer som bidrar til variasjon i n?ringsstoffinnholdet i matvarer
• Beskrive kliniske ern?ringsfysiologers ansvarsomr?der og arbeidsmetoder i prim?r- og spesialisthelsetjenesten
• Beskrive ern?ringsarbeidets plass og organisering i helse- og omsorgssektoren
• Gj?re rede for tiltak for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering som bidrar til ? sikre likeverdige tjenester innen klinisk ern?ring for alle grupper i samfunnet
• Gjenkjenne god kommunikasjon for ? etablere tillit, ivareta en god relasjon og fremme motivasjon hos pasienter
• Beskrive stegene i ern?ringsbehandlingsprosessen herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppf?lging, samt den tilh?rende modellen og terminologien
• Beskrive forekomst, etiologi, symptomer og diagnosekriterier for c?liaki, underern?ring og diabetes type 2
• Gj?re rede for kostr?d ved glutenfri kost
• Gj?re rede for kostr?d ved forebygging og behandling av underern?ring
• Gj?re rede for kostr?d ved forebygging av diabetes type 2
• Gj?re rede for standardkost, spesialkost og konsistenstilpasset kost p? helseinstitusjoner
• Gj?re rede for metoder for dokumentasjon, krav til konfidensialitet, samt juridiske og etiske aspekter ved journalf?ring
• Forklare planleggingsmodeller og hvordan disse brukes i kunnskapsbasert forebyggende ern?ringsarbeid
• Gj?re rede for sentrale ern?ringsutfordringer globalt og variasjon i forekomst over tid
• Forklare sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levek?r
• Forklare hvordan det helsefremmende og forebyggende ern?ringsarbeidet er organisert nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Ved fullf?rt emnet skal du kunne

• Vurdere kosthold i forhold til matvarebaserte kostr?d og n?ringsstoffanbefalinger og gjenkjenne kilder til n?ringsstoffer i kostholdet
• Bruke relevante verkt?y for registrering og n?ringsberegning av kosthold
• Analysere kostholdet p? individ-, gruppe- og befolkningsniv? i lys av b?rekraft og milj?hensyn
• Designe og gjennomf?re et enkelt humanfors?k og et laboratoriefors?k og formidle resultatene b?de muntlig og i en laboratorierapport
• Gjennomf?re en klinisk samtale ved hjelp BIO-modellen
• Vurdere risiko for underern?ring og identifisere ulike former for underern?ring hos barn og voksne
• Utf?re en enkel ern?ringskartlegging og foresl? en ern?ringsdiagnose
• Gi individuelle kostr?d for ? fremme helse og forebygge kroniske sykdommer
• Anvende kunnskap om m?ltidsproduksjon og m?ltidsservice p? helseinstitusjoner
• Analysere faktorer som p?virker pasientens matinntak og foresl? relevante tiltak for ? ?ke energi- og proteininntaket
• Analysere samfunnsmessige og individuelle faktorer som p?virker kostrelatert atferd i befolkningen

Generelle kompetanse

Ved fullf?rt emnet skal du kunne

• Anvende prinsippene for kunnskapsbasert ern?ringspraksis
• Anvende vitenskapelig litteratur om ern?ringsrelaterte tilstander og sykdommer
• Reflektere over sammenhengen mellom kosthold, helse og sykdom
• Reflektere over etiske problemstillinger i ditt arbeid som klinisk ern?ringsfysiolog i tr?d med yrkesetiske retningslinjer

Opptak til emnet

Forbeholdt studenter p? Klinisk ern?ring (master).

Studenter m? hvert semester?melde seg til undervisningen og melde seg til eksamen?i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re?studieprogrammer.

Obligatoriske forkunnskaper

Opptakskravene til masterstudiet i klinisk ern?ring.

En programstudent som har v?rt borte fra studiet i mer enn to ?r sammenhengende, kan p?legges av fakultetet ? gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere best?tte eksamener f?r studenten f?r g? videre i studiet.

Undervisning

Ern?ringsstudiet er et heltidsstudium og det forventes at du stiller forberedt til undervisning.

Fagressurser kan ikke videreformidles eller publiseres uten s?rskilt tillatelse fra eier av opphavsretten til materialet.

Ved studiestart skal du fylle inn egenerkl?ringsskjema for MRSA og tuberkulose.?Det er viktig at du setter deg inn i hvilke?retningslinjer for ÀºÇò¼´Ê±±È·Ö_nba±È·ÖÖ±²¥-²Ê¿ÍÍøÖصãÍƼö og medisinsk testing?som gjelder for deg som helsefagstudent f?r du skal i praksis.

Undervisningen i emne best?r av forelesninger, gruppeundervisning, lab, seminarer og praksis. Emne har flere obligatoriske aktiviteter som m? v?re godkjent for at du skal kunne g? opp til eksamen:

• Sikkerhetsoppl?ring

• Undervisningsaktiviteter

• Praksis

• Skriftlige oppgaver

Du m? fullf?re obligatorisk?sikkerhetsoppl?ring innen 1. september i ditt f?rste studie?r:

• HMS0501 ¨C Sikkerhet og fysisk milj?

• HMS0302 ¨C Utviklende l?ringsmilj?

• HMS0503 ¨C Laboratoriesikkerhet

• HMS0505 ¨C El-sikkerhet

• HMS0506 ¨C Klinikksikkerhet

Det er 15 obligatoriske undervisningsaktiviteter i emnet og du m? delta p? minst 12. De obligatoriske undervisningsaktivitetene er markert i timeplanen p? semestersiden.

Frav?rsgrensen skal dekke normalt sykdomsfrav?r og lignende. Du f?r derfor ikke gyldig forfall til undervisning p? grunnlag av legeattest, selv om frav?ret skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for. I s?rlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du s?ke om tilrettelegging.

Det er obligatorisk praksis:

• En dags observasjonspraksis p? sykehus.

• Tre dagers praksis p? et sykehuskj?kken, hvor du m? delta alle tre dagene.

• Fire dagers praksis p? en sykehjemsavdeling, hvor du m? delta p? minst tre av dagene.

Hvis du er syk eller har annen gyldig grunn til frav?r fra obligatorisk aktivitet, kan du s?ke om ? ta praksis p? nytt.

Det er obligatoriske skriftlige oppgaver:

• Matvarekunnskap: tre individuelle skriftlige oppgaver, en skriftlig gruppeoppgave og en test.

• Klinisk ern?ring: to skriftlige kasusoppgaver.

• Samfunnsern?ring: en skriftlig oppgave.

• Ern?ringsbiologi: en laboratorierapport.

Hvis du er syk eller har annen gyldig grunn til frav?r fra obligatorisk aktivitet, kan du s?ke om utsatt frist.?Dersom utsatt frist ikke er mulig, kan du i stedet s?ke om en ny oppgave.

Eksamen

Individuell skriftlig pr?ve.

Obligatorisk aktivitet m? v?re godkjent for ? kunne g? opp til eksamen.

Om du ikke best?r eksamen kan du ordin?rt ikke fortsette studiel?pet ditt f?r eksamen er best?tt. G?r du opp til ny/utsatt eksamen, kan du fortsette ? f?lge undervisning i emner senere i utdanningsl?pet ditt frem til sensur eller klagesensur er publisert.

Eksamen og sensur ved Det medisinske fakultet.

Hjelpemidler til eksamen

• Enkel kalkulator i Inspera
• Norsk ordbok

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Om du ?nsker ? ta eksamen p? nytt har du mulighet til ? gj?re det ved neste ordin?re eksamen. Du melder ifra om dette i nettskjema innen 1. september for emner med eksamen p? h?stsemesteret og 1. februar for emner med eksamen p? v?rsemesteret.

Eksamen i dette emnet kan ikke gjentas etter at eksamen i ERN3000 og ERN3010 er best?tt.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Hvordan bruke KI som student
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.