Hallo venner?!
N? som vi har simulert motoren, er det p? tide ? se hvordan den fungerer sammen med raketten?. Vi er n?dt til ? planlegge parametre for ? se hvor mye last vi kan ha med, hvor mye drivstoff vi trenger, og hvor mye motorkraft vi trenger for ? n? Primaras atmosf?re. For ? gj?re dette enkelt har vi laget en ny simulering der vi kan tilpasse de ukjente parameterne, slik at oppskytningen fungerer??. Hovedm?let v?rt n? er at vi skal kunne f? raketten ut i rommet?. I den nye simuleringen v?r er det ? v?re ut i rommet definert som ?yeblikket der den potensielle energien til raketten er lik den kinetiske energien. Hastigheten til raketten i dette ?yeblikket kaller vi unnslippningshastighet. Det vil si at vi er n?dt til ? tilpasse parameterne v?re slik at vi kan oppn? denne unnslippningshastigheten, og simuleringen gir suksess?.
De ukjente parameterne vi vil endre p? under simuleringen er mengden drivstoff og antall motorer. Med antall motorer, s? mener vi hvor mange motorer av den typen vi simulerte trenger vi. Siden de er utrolig sm? s? kan vi allerede n? anta at vi trenger veldig, veldig, veldig mange?. Vi vet fremdeles ikke hvor mye drivstoff vi trenger s? vi fortsetter ? gjette oss til dette?.
De parameterne vi vet og de som skal v?re konstante har vi ogs? tatt med i simuleringen??. Dette er parametere som; tyngden p? raketten, avstanden fra Primaras kjerne til raketten (alts? radiusen til Primara?), tyngdekraften p? Primara og massen til Primara. ??N? m? vi huske at den totale tyngden ogs? vil v?re p?virket av mengden drivstoff, s? n?r vi snakker om tyngden p? raketten s? vil det inkludere selve raketten, nyttelast, mannskap, egentlig alt utenom drivstoffet. ?Vi m? ogs? huske at i det raketten letter m? vi oppdatere noen av parametrene v?re. Tyngdekraften vil avta etter hvert som avstanden fra Primara til raketten ?ker, som vil si at denne parameteren er tidsavhengig og m? oppdateres for hvert tidssteg i simuleringen. En annen tidsavhengig parameter vil v?re avstanden fra raketten til Primara. Denne vil hele tiden ?ke med tiden, som betyr at vi m? oppdatere den p? samme m?te som med tyngdekraften.
Vi m? ogs? tenke p? hvilken retning raketten skal skytes opp i. Siden Primara roterer rundt sin egen akse vil det si at raketten vil kunne f? en startfart i en bestemt retning ut i fra hvor og hvordan vi skyter den opp. Vi har bestemt oss for at raketten skal skytes opp ved ekvator slik↘?
.png)
Men siden Primara roterer rundt sin egen akse vil ikke raketten kunne skytes opp n?yaktig slik som p? figur 1. Vi kan fremdeles skyte den opp i x-retning, med den vil da f? en startfart i y-retning som gj?r at raketten vil skytes opp slik isteden??
.png)
N? ser vi tydelig at Primara roterer mot klokken rundt y-aksen?, og at raketten skal ta av i x-retning. Det vil si at raketten vil f? en startfart i y-retning lik rotasjonshastigheten til planeten. Denne startfarten vil i stor grad p?virke hvor vi ender opp etter oppskytningen, s? dette m? vi ogs? ta med i simuleringen??.
N? som vi har alle delene av simuleringen p? plass er det p? tide ? teste den?! Dette vil kreve mye energi ? teste, s? vi vil oppdatere dere i neste blogginnlegg om hvordan det g?r!! Kryss fingrene?!
Pax?