'NGOMA: en analyse av den styrkede rollen til NGOer
En av de klareste trendene innen global helse de siste ti?rene er den styrkede rollen til ikke-statlige akt?rer, enten selskaper, filantropiske stiftelser, offentlig-private partnerskap eller ikke-statlige organisasjoner (NGOer) og sivilsamfunnsakt?rer.
Nettopp denne trenden er det NGOMA-prosjektet adresserer ved ? unders?ke rollen som NGOer har i overf?ringen av globale normer, politikk og programmer rettet mot kvinners- og unge jenters helse. Disse overf?res til det nasjonale helse- og utdanningssystemet og lokalsamfunn i Malawi.
For ? forst? NGOenes innvirkning p? politikk, styring og praksis - b?de lokalt, nasjonalt og globalt - anvender prosjektet en kritisk etnografisk metode, og har med dette utviklet et unikt forskningsfokus p? rollen til internasjonale NGOer.
P? sin reise fra global planutforming, til nasjonale myndigheter og til m?dre lokalt, omsettes politiske planer mellom, og i, institusjoner best?ende av mennesker med forskjellige interesser, verdier og makt. Disse (om)former s? hvordan planen tar form og forst?s, og p?virker dermed ogs? hvordan den til slutt virker.
M?drehelsefeltet i rask endring
M?drehelsefeltet har nylig v?rt gjenstand for et raskt skifte i policy-fokus. P? slutten av MDG-perioden var fokuset hovedsakelig p? at kvinner skulle f?de p? sykehus med kvalifisert f?dselshjelp. Ved utgangen av 2014 var den politiske diskursen snevret inn til ten?ringsgraviditeter og hvordan man kan forhindre dette - gjennom ? sikre jenter skolegang.
Tilstr?mningen av NGOer i helse- og utviklingsfeltet muliggjorde dette hurtige skiftet, hovedsakelig ved ? g? utenom den tidkrevende og byr?kratiske prosessen det kan v?re ? g? gjennom nasjonale politiske kanaler.
NGOer, som kanaler for disse globale normene, st?r overfor en ny virkeligheten med h?y konkurranse om kortsiktig finansiering innenfor en kontekst som i ?kende grad er preget av konkurranse. NGOer befinner seg under et konstant press for ? produsere suksesshistorier, noe som hindrer at implementeringsprosessen ogs? brukes til kritisk l?ring.
Denne situasjonen ble ytterligere forsterket da den nyvalgte president Trump gjeninnf?rte og utvidet Mexico City Policy, eller munnkurvregelen, som forbyr NGOer ? informere om, lobbe for eller utf?re trygge aborter, eller ? 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐e med organisasjoner som gj?r dette.
Dette f?rer til en ytterligere innskrenkning av det politiske rommet for sivilsamfunnet, som igjen svekker sivilsamfunnetsorganisasjoners mulighet til ? ha en tydelig politisk stemme. I lokalsamfunn blir det store antallet NGOer m?tt med mistillit og motstand, i deres fors?k p? ? som gjennomf?rer alle slags typer sm?skalaprosjekter.
Den skiftende rollen til frivillige organisasjoner
NGOenes evne og mulighet til ? snakke p? vegne av lokalsamfunn har blitt svekket, men de er likevel instrumenter for gjennomf?ringen av globale initiativer. Dermed har de ogs? mistet den unike rollen sivilsamfunnsorganisasjoner har hatt som mellomleddet mellom beslutningstakerne, enten de er offentlige eller globale, og lokalsamfunnene.
Det faktum at giverne omg?r statlige strukturer, favoriserer frivillige organisasjoner som implementeringsakt?rer, svekker ytterligere et allerede skj?rt nasjonalt helse- og utdanningssystem.
NGOMA: et aktuelt prosjekt
NGOMA-prosjektet har tydelig politisk relevans, da bilaterale givere, inkludert Norge, kanaliserer betydelige midler gjennom ikke-statlige organisasjoner, f?rst og fremst internasjonale NGOer.
I dag er informasjonen og kunnskapen om disse (implementerings)praksisene produsert av NGOene selv, som igjen er sterkt begrenset av et strengt rapporteringssystem og press om ? produsere suksess historier. NGOMA-prosjektet er derfor sv?rt betimelig/aktuelt da vi er i forkant med ? beskrive og analysere disse store endringene innen helse- og utviklingsfeltet.
NGOMA-prosjektet benytter denne aktualiteten til ? publisere i ledende samfunnsvitenskapelige og folkehelsestidskrifter med m?l om ? engasjere b?de samfunnsvitenskapene som forsker p? helse og helseforskning, politikk og praksis.
Prosjektet er ogs? forpliktet til kunnskapsutveksling utover det akademiske feltet ved ? gi vitenskapelig innspill p? policy-relaterte konferanser, panel med givere og ikke-statlige organisasjoner, samt media.