Aktuelle saker

Fra h?sten 2025 kan alle med interesse for fysikk l?re av formidlingsglade fysikere ved UiO.

¨C Me treng folk som kan vera med p? ? handtera dei store utfordringane p? ein fornuftig og berekraftig m?te. Det  sa forskings- og h?gare utdanningsminister Sigrun Aasland d? ho offisielt opna Senter for global berekraft ved UiO i Domus Bibliotheca i ettermiddag. 

Verdens isbreer smelter og det p?virker samfunn og naturmilj?. Klimapolitikk kan bevare mer ismasse, p?peker forskere.

Naturen hadde id¨¦en f?rst: N?r CO₂ reagerer med vulkansk stein omdannes den fra klimagass til harde mineraler.

Hvert ?r reiser botanikere rundt i Norge for ? samle inn fr? fra sjeldne planter. Fr?ene blir lagret i den nasjonale fr?banken. Da kan utryddingstruete planter reddes for fremtiden.

Selv om det norske klimaet kan virke for kj?lig for eksotiske frukter, finnes det noen f? sorter som kan trives.

Reduksjon av innebygde utslipp og m?leverkt?y for ? sjekke behov for oppgradering. Det er noen av tiltakene som kan gj?re internett gr?nnere.  

Det p?peker n?ringslivsstipendiat som har utarbeidet en rapport om kjernekraft i Norge.

Etter bompengeoppr?ret ville samfunnsgeograf Erik Bj?rnson Lunke finne ut om det virkelig var sant at bilkj?rende barnefamilier med d?rlig r?d blei tvunget til ? ta regninga for politikernes m?l om et gr?nnere Oslo.

El-sparkesyklene florerer, ansatte sitter p? hjemmekontor, og parkeringsplass p? jobben er ikke lenger en selvf?lge. Mye har skjedd siden UiO sist gjennomf?rte en reisevaneunders?kelse.

Wenzel Geissler ved Sosialantropologisk institutt mottar EU-midler for ? unders?ke sammenhengen mellom milj? og helse i Afrika og Europa.

I mangel av et offisielt Klimar?d, som for eksempel britene, danskene og svenskene har, etablerte Norsk klimastiftelse i 2024 en egen ekspertgruppe for ? vurdere norsk klimainnsats og gi r?d for veien videre. Gruppen fikk navnet Klimar?d 2025, og i forrige uke presenterte de rapporten som oppsummere arbeidet de har gjort.

Korleis opplevde folk i Noreg den vesle istida (ca. 1500¨C1850) og korleis m?tte dei tilpasse seg dei barske forholda? Ny utstilling i Klimahuset p? T?yen.

Kjemiker Henrik S?nsteby ble invitert til ? holde foredrag for Det internasjonale energibyr?et (IEA).

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. ¨C Norge m? f? p? plass et tydelig og mer ambisi?st klimam?l raskt.

Fortsetter veksten som forventet kan s? mye som 15 prosent av verdens str?m komme fra sol mot slutten av ?ret. 

¨C Mange tyr til merkelappen "klimakonflikt" for ? karakterisere de voldelige oppr?rene i Mali og ellers i Sahelomr?det i Vest-Afrika. Men konflikten(e) handler vel s? mye om tidligere konflikter og historiske skillelinjer, sier Tor Arve Benjaminsen. Han var ?rets Tschudi-foreleser ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Det nye EU-Horizon forskningsprosjektet LIQUIDICE s?ker svar. Institutt for geofag ved UiO er partner i prosjektet. 

Det som drar opp kostnaden mest i forskernes modeller, er at ingen vil ha vindkraftverk i n?rheten av seg.

Med friske penger fra SPARK Samfunnsinnovasjon, f?r to innovasjoner fra Institutt for pedagogikk vind i seilene.

Forebygging av psykiske lidelser, eller digitale plattformer for ? m?lrette helseintervensjoner og motvirke sosial ulikhet kan bli resultatet av de nye prosjektene som n? er plukket ut til SPARK Samfunnsinnovasjon.

Landa og regionar der interessa for elbilar er st?rst, har ogs? h?g digital kompetanse.

Sol og vind i samme kraftverk h?res effektivt ut b?de for str?mproduksjon og arealbruk. Men hvordan kombinere de to naturressursene best mulig?

Tord jobber som forskningsingeni?r. Han er med p? ? utvikle keramiske membraner som kan brukes til ? lage hydrogen av ulike gasser.

VISTA-senteret VICCO skal forske p? CO2-lagring i stein og ble offisielt ?pnet 6. desember ved Universitetet i Oslo og Institutt for geofag.