N?r er det etisk forsvarleg ? hente ut organ fr? ein pasient? Ein ny studie kan bringe debatten inn p? eit nytt spor.
篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐saktuelt
篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐saktuelt fra UiO:Livsvitenskap sentralt, fakulteter, institutter og UiOs popul?rvitenskapelige forskningsmagasin Apollon.
Genene som ?ker risikoen for ? utvikle schizofreni ser ut til ? v?re de samme genene som p?virker tykkelsen og st?rrelsen p? hjernens overflate.
Immunforsvaret lagrer enorme mengder informasjon om helse og sykdom. N? fors?ker forskere ? tyde denne informasjonen ved hjelp av kunstig intelligens. Slik kunnskap kan bane vei for nye muligheter for diagnostikk og behandling.
Kunstig intelligens og cellenes eget rensesystem er n?klene bak den nye medisinen. Behandlingen kan ogs? styrke andre organer i kroppen.
Medisinbruk i svangerskap, sunn aldring, miniorganteknologi, kreft, bindevevsdannende sykdommer og kognitiv funksjon gjennom livsl?pet. Dette er samfunnsutfordringer de nye tverrfaglige forskingsgruppene innen livsvitenskap ved Universitetet i Oslo skal unders?ke.
Forskere fra konvergensmilj?et Compare ved UiO har studert torsken for ? forst? mer av menneskets immunsystem.
Covid-19 setter det norske helsevesen p? pr?ve. En ny norsk pasientstudie i regi av Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO), ?nsker ? finne svar p? hvordan sykdommen rammer den norske befolkningen.
Hvorfor har de fleste medisiner blitt testet kun p? menn? Hvilke konsekvenser har det hatt for kvinnehelsen?
Takk til alle som deltok p? 5-?rsjubileet for Oslo Life Science-konferansen! Flere av arrangementene ble filmet, s? om du gikk glipp av noen, eller ?nsker ? se noen igjen, har du muligheten n?.
Norske leger er motvillige til ? formidle usikre levetidsprognoser til nydiagnostiserte kreftpasienter. Professor og kreftpasient Geir Kirkeb?en viser hvordan prognosenes usikkerhet kan formidles slik at pasientene gis realistisk h?p.
D?gnrytme, eller kroppens innebygde klokke, p?verkar mange av prosessane i kroppen. D?gnrytmen speler òg ei viktig rolle n?r tannemaljen skal dannast.
Det er et sp?rsm?l som opptar forskere ved OsloMet og Det odontologiske fakultet ved UiO.
P? frukostm?te om eldres munnhelse var det einigheit om at samhandling er viktig for at eldre skal f? den oppf?lginga dei har krav p?.
? bli eldre er et privilegium, men med ?kt alder ?ker ogs? risikoen for sykdom. I munnhulen er det sykdommer som angriper bein og vevet omkring tenner og implanter, s?kalte periodontale og peri-implantale sykdommer, som kan bli et problem n?r man blir eldre.
Sentrale immunceller ved c?liaki er funnet igjen hos pasienter med andre autoimmune sykdommer. Funnene gir h?p om ? finne ?rsaken til en rekke sykdommer.
Vi l?rer stadig mer om hvordan celler samler avfallet sitt og sender det til degradering. Anne Simonsens gruppe har nettopp bragt oss enda et hakk videre.
En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne ?ker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.
Diabetes, organdonasjon, bevisstheit, immunsystemet, bevis i valdtektssaker, mentale lidingar, medisinplantar og kreft. Dette er samfunnsutfordringar som skal unders?kast i tverrfaglege forskingsgrupper innan livsvitskap ved Universitetet i Oslo.
Forskere ved Norsk senter for molekyl?rmedisin (NCMM) ved UiO kan ha oppdaget en avgj?rende bit i puslespillet det er ? forst? livets opprinnelse.
Hvor forn?yde vi er med livet kan arves og kommer delvis an p? personligheten v?r, viser ny studie. Men hvor stor betydning har genene kontra milj?et?
UiO-forskere kan v?re n?r et gjennombrudd i behandlingen av Alzheimers sykdom.
Vi er selv opphavet til bakterien, men det var f?rst etter at den hadde v?rt innom kua at den ble farlig. P? ferden hadde den utviklet antibiotikaresistens.
Kvinnens fett har et mer aktivt stoffskifte, men effekten forsvinner etter hvert.
Epigenetikk er studier av hvordan gener skrus av og p?, og hvilke enorme muligheter dette gir kroppen v?r.
Oppdagelsen av en ny kommunikasjonsvei mellom patogene og ikke-patogene bakterier viser betydningen av ? forst? kommunikasjon mellom bakteriearter.