Borte bra, men hjemme best. Eplet faller ikke langt fra stammen. Det er ikke gull alt som glimrer.
Dette er noen eksempler p? ordtak de fleste nordmenn kjenner og forst?r betydningen av. If?lge ordboka NAOB, er et ordtak ?en fast spr?klig vending som sammenfatter en allmenn erfaring eller leveregel, ofte i billedlig form?.
– Ordtak er en slags kognitiv snarvei. De gj?r ting enklere enn de egentlig er. Vi vet at ting er litt mer kompliserte, men ordtak overf?rer kondensert erfaring p? en veldig effektiv m?te, sier Han Lamers.
Han er professor i klassiske spr?k og direkt?r ved Det norske institutt i Roma (Universitetet i Oslo).
– Alle husker dem lett fordi de er s? korte, og fordi de har en slags rytme. Det er ikke s? lett ? finne ut av hvor de kommer fra, men de har blitt brukt fra generasjon til generasjon, sier Lamers.
Enkelheten og det uvisse opphavet er noe av styrken til ordtakene. De bidrar til ? knytte oss sammen i et fellesskap. De uttrykker noe det er lett ? forst? og v?re enige om.
H?ndskrevne hemmeligheter
Faktisk er det et eget fagfelt viet til ordtakene. Det kalles par?miologi, og her m?tes b?de lingvister, historikere, kulturhistorikere og andre grener av vitenskapen. N? har Lamers sammen med UiO-kollega Toon Van Hal skapt litt oppstandelse i forskningsmilj?et som forsker p? ordtak.
De to var p? biblioteket i Orléans i Frankrike for ? se p? gamle h?ndskrevne manuskripter. Ordtak var ikke det egentlige hovedm?let med bes?ket, men som forskere hadde de ?ynene med seg.
– N?r man blar gjennom manuskripter om emner man er interessert i, er det alltid en mulighet for at man snubler over noe ingen visste eksisterte, sier Van Hal, som ogs? er professor ved Universitetet i Leuven i Belgia.
Det de plutselig hadde foran seg var en samling med greske ordtak. F?rst antok de at det bare var snakk om allerede kjente ordtak. Det er uansett spennende ? finne dem i et ukjent manuskript.
Men det viste seg at manuskriptet inneholdt overraskende mange hittil ukjente ordtak.
?yhopping i Hellas
Ordtakene var samlet inn av den greske presten Hermodorus Rhegius p? 1600-tallet. Han var allerede kjent som ordtaksamler, men hadde ikke mer enn 30 slike p? CV-en da Van Hal og Lamers kom over h?ndskriften i Orléans.
– Vi vet egentlig ikke s? mye om Hermodorus. Vi vet at han dro fra Hellas for ? studere i Roma, og at han dro tilbake til De egeiske ?yer p? misjonsoppdrag for den katolske kirken.
Her drev han en slags misjonerende ?yhopping i Egeerhavet, p? jakt etter sjeler han kunne omvende fra den gresk-ortodokse til den katolske tro. Og underveis skrev han ned ordtak han st?tte p?.
– Det er vanskelig ? si hvorfor han var s? interessert i disse ordtakene. Det kan hende de var et slags verkt?y han kunne benytte seg av i jobben som prest. At han brukte dem i taler eller i skrift for ? kommunisere enkle sannheter med lokalbefolkningen, sier Lamers.
Fra 30 til 120
Manuskriptene der Hermodorus skrev ned ordtakene har g?tt tapt, men de har likevel funnet veien vestover til Frankrike. Veien er kronglete og ikke helt kartlagt, men de endte i hvert fall opp i manuskriptet til legen Louis Gaudefroy som Lamers og Van Hal fant p? biblioteket i Orléans.
– Det som fascinerer meg mest, er nettopp denne lange reisen. Den viser at flere l?rde gjennom tidene har syns det var verdt ? samle disse ordtakene, skrive dem ned og ta vare p? dem, sier Van Hal.
30 av Hermodorus’ ordtak var kjent gjennom andre kilder, men i Gaudefroys manuskript, som ble donert til biblioteket etter hans d?d i 1725, f?r de selskap av 90 nye og ukjente visdomsord.
Her er flere eksempler p? ordtak de oppdaget:
- Tungen har ingen bein, men den kan knuse bein.
- Den dumme gj?r seg rik i sine tanker, og den late i sine ord.
- Man kjenner ikke sv?mmeren n?r han g?r ut i vannet, men f?rst n?r han kommer opp igjen.
- Den som st?r utenfor koret, kan mange sanger.
- Den som spytter mot himmelen, spytter seg selv i ansiktet.
- Eddik man f?r gratis, smaker som honning.
- Har klosteret br?d, vil det aldri mangle munker.
Om ? miste ringer og s?le olje
Temaene for de nye ordtakene spriker i mange retninger.
– De kan v?re veldig spesifikke for et omr?de de kommer fra. Mens andre har et mer universelt preg, sier Lamers.
N?r han blir spurt om ? plukke ut en favoritt, velger han seg ?Man kan miste ringen, men man beholder likevel fingeren?.
– Det kan for eksempel bety at man kan miste rikdom eller eiendom, men man beholder kroppen, eller livet. Jeg liker at det bruker et s? konkret bilde for ? uttrykke en mer generell tanke. Det skjer ofte i ordtakene Hermodorus samlet, sier han.
Van Hal liker ordtaket ?Vi s?lte olje, men den falt i gryta?.
– Jeg synes det er et herlig bilde for ? uttrykke at et uhell har skjedd, men at det ikke ble noen virkelig stor skade, sier han.
Vil finne ut mer
Det er ogs? eksempler blant de gamle ordtakene som forskerne mener er aktuelle for oss som lever i dag. Blant annet ?Gj?r det presten sier, men gj?r ikke det han gj?r?.
– Som jesuitt tar Hermodorus med en viss iver med seg ordtak der grekerne gj?r narr av sine ortodokse prester. I Belgia, hvor jeg jobber mesteparten av tiden, har kirken knapt noen makt lenger. Men andre institusjoner har tatt dens plass – institusjoner som h?ylytt forkynner moral uten alltid ? etterleve den selv eller omsette den i praksis. Dette ordtaket er et fint speil for dem, synes jeg.
Hittil har de konsentrert seg om ? kartlegge ordtakene og rekonstruere reisen de har tilbakelagt fra De greske ?yer til Midt?sten og derfra til Frankrike.
Samtidig ?pner det seg uendelig med muligheter for videre og mer dyptpl?yende studier.
– Vi vil gjerne finne ut mer om Hermodorus og ordtakene hans. Hvor de kommer fra og hvilke som fortsatt er i bruk, sier Lamers.
Referanse
Toon Van Hal og Han Lamers: Ninety new Greek proverbs of Hermodorus Rhegius: edition and textual history. Byzantine and Modern Greek Studies, mars 2026.
