USA har lenge v?rt selve m?lestokken for moderne demokrati. N? er landet degradert p? den internasjonale demokratim?lingen Varietes of Democracy, og regnes ikke lenger som et liberalt demokrati.
– St?a akkurat n? er at alle lamper blinker r?dt for demokrati i USA, sier Tore Wig, professor i statsvitenskap og demokratiforsker ved Universitetet i Oslo.
Han viser til at liberale demokratier kjennetegnes av konkurransedyktige valg, sivile rettigheter, en velfungerende rettsstat, akademisk frihet og ytringsfrihet.
– Hovedgrunnen til at USA ikke lenger regnes som et liberalt demokrati, er angrepene p? rettsstaten, p? ytringsfriheten – s?rlig akademisk frihet – og p? demokratiske normer knyttet til ikke-voldelig politisk konkurranse og respekt for politiske motstandere, sier Wig.
S?rlig urovekkende var, if?lge demokratiforskeren, behandlingen av angrepet p? kongressen 6. januar 2021.
– Trump ben?det dem som angrep straks han ble gjenvalgt. Han gikk faktisk god for at det ? kuppe et valg er legitimt. Det er veldig skummelt for et demokrati, sier Wig
Den fulle demokratiseringen skjedde f?rst p? 60-tallet
Demokratiforskeren pirker samtidig p? USAs jubileumsfortelling om "250 ?r med demokrati".
– Har man en oppfatning av demokrati som ogs? involverer sivile rettigheter for hele befolkningen og stemmerett for alle, s? skjedde den fulle demokratiseringen av USA f?rst p? 60-tallet. Da fikk ogs? svarte stemmerett og en rekke sivile rettigheter, presiserer han.
Utfra den m?lestokken er det norske demokratiet eldre. Og i tillegg langt sterkere, if?lge Wig.
– Norge har en mer robust demokratisk kultur og samtidig institusjoner som gj?r det mye vanskeligere ? bygge ned demokratiet. Vi holder oss med proporsjonale valgsystemer, som gj?r det mye vanskeligere for ett parti ? ta makten i Stortinget og demontere demokratiet uten at andre partier kan v?re en motvekt, understreker han.
At vi i Norge og Europa bruker s? mye tid p? ? f?lge utviklingen i USA handler, if?lge Wig, b?de om makt og kultur. Men han tror b?de oppmerksomheten og avhengigheten vi har til v?r tidligere viktigste allierte vil avta.
– Vi kommer nok til ? bli mindre avhengige av USA parallellt med at Europa ruster opp. Det virker heller ikke som USA er s? veldig interessert i ? st?tte Europa i en del av de sikkerhetspolitiske utfordringene vi st?r i, som Ukrainakrigen. Da vil det gradvis ?pne seg en kl?ft mellom USA og Europa, sier Wig.
Denne saken er basert p? en samtale i Universitetet i Oslos egen podkast Universitetspodden med Tore Wig, professor i statsvitenskap og demokratiforsker. Han snakker om hvorfor Norge og Europa f?lger s? tett med p? det som skjer i USA, om Trumps retorikk og om at Trumps tabber er i ferd med ? gj?re ham mer og mer upopul?r hjemme. Og ikke minst om muligheten for ? bygge opp det demokratiet Trump har bygget ned. ?
Mindre bekymret
Som demokratiforsker har han v?rt bekymret gjennom b?de Trumps f?rste og andre periode som president, men han er mindre bekymret n? enn for f? m?neder siden.
– Hovedgrunnen er at Trump har gjort en rekke dumme beslutninger. Krigen i Iran er hovedeksempelet p? det. Det var meget dumt, og det gj?r ham veldig upopul?r. N? er han s?pass upopul?r at det blir vanskeligere for ham ? stjele mellomvalget som kommer til h?sten, sier Wig og understreker at ?konomien ogs? spiller inn.
– Det er disse tariffene, alts? handelspolitikken, som gj?r at ting blir dyrere i USA. Trump gikk til valg p? ? f? ned inflasjonen, og det har han ikke klart. Tvert imot kan det se ut til at den g?r oppover. S? det er nok en stor og viktig grunn til at regimet der har blitt mye mer upopul?rt, sier Wig.
If?lge statsvitenskapsprofessoren er h?y oppslutning ofte et kjennetegn ved ledere som lykkes med ? demontere demokratier.
– Erdogan i Tyrkia har v?rt popul?r i store deler av sin presidentperiode. Putin i Russland har ogs? v?rt veldig popul?r. Det er vanskeligere ? g? hele veien og rive demokratiet ned hvis du samtidig er s? upopul?r at du f?r motkrefter mot deg. Og det ser det ut som er i ferd med ? skje n? med Trump-administrasjonen.
Stadig flere motkrefter
Motkreftene ser han b?de i sivilsamfunnet og blant politikere.
– S?rlig viktige var demonstrasjonene mot ICE (U.S. Immigration and Customs Enforcement, red.anm.) i Minnesota. N? i det siste har man sett mye flere motreaksjoner ogs? fra folk som har v?rt st?ttespillere til Trump tidligere, b?de velgere som har v?rt Trump-velgere, men ogs? republikanere som har tatt mer til orde for ? stoppe Trump i Kongressen, sier Wig.
Her st?tter professoren seg p? tidligere forskning:
– 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐en p? demokratisk forvitring viser tydelig at land kan g? tilbake til ? bli mer demokratiske igjen. "U-svinger" har man sett i mange land, for eksempel Polen, og kanskje er det det det vi n? ogs? ser i Ungarn.
Tore Wig mener imidlertid at det vil ta tid ? snu utviklingen i USA.
– Som vi har sett, kan det ? rasere et demokrati ta ganske kort tid, fordi det har skjedd s? fort n? i Trumps andre periode. Men jeg tror det vil ta et par valg ? snu utviklingen. Vi m? se gjentatte valg som foreg?r p? fritt og rettferdig vis, med liten grad av politisk vold og delegitimering av motstandere, f?r vi f?r en positiv utvikling i USA, sier Wig.
Men han tror det er i den retningen det vil g?:
– Jeg ser for meg at det amerikanske demokratiet kan repareres, i hvert fall i en viss grad. Og nettopp fordi Trump har blitt s? upopul?r blant kjernevelgerne sine, har jeg st?rre tro p? demokratiet i USA n? enn jeg hadde for et halvt ?r siden.
Relevante saker
Nyhetsbrev fra 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.