Tenk deg at du g?r inn i et bibliotek. Det f?rste som fanger oppmerksomheten din er en reklameplakat med nakne kvinner og menn tekstet ?Nyhet: dagsutl?n p? pornoblader?. Litt lenger inn st?r det bokhyller merket ?Litteratur om hvordan beg? terror – b?de for de p? h?yre- og venstresiden?.
Dette ville selvf?lgelig aldri skjedd i den virkelige verden. Biblioteker er underlagt restriksjoner, og de har en demokratisk funksjon ved ? tilby ?pne, n?ytrale m?teplasser. Men hva med den digitale verden? Der er det ingen demokratiske institusjoner som bestemmer hvordan den digitale infrastrukturen skal utvikles til fellesskapets beste.
– N?r selskaper som Meta og Google investerer tungt i ? utvikle designgrep og algoritmer som er laget for ? fange og styre oppmerksomheten v?r, m? demokratiske institusjoner investere tilsvarende i ? forst? og regulere disse systemene. Vi m? bygge digitale fellesskap der barn og unge kan delta trygt, ikke stenge dem ute, sier forsker og filosof Sebastian Watzl ved Universitetet i Oslo.
– Debatten bommer p? problemet
Watzl forsker p? oppmerksomhets?konomi i de tverrfaglige prosjektene GoodAttention og Salient Solutions. Sammen med kollegaer har han nylig publisert et anbefalingsnotat der de argumenterer for at debatten om aldersgrenser p? sosiale medier bommer p? problemet.
– Vi har debatter om skjermtid og aldersgrense p? sosiale medier, men egentlig er problemet vi st?r overfor langt mer omfattende. Det er at v?r oppmerksomhet ligger i hendene til noen f? selskaper, som Google, Meta og X, lokalisert i Silicon Valley.
En del av utfordringen er at vi har akseptert at det er slik, og er blitt litt blinde p? at det skjer, mener Watzl. Vi ser p? de som rene teknologiselskaper, men i praksis fungerer de som reklamebyr?er.
En annen utfordring med forslaget om aldersbegrensning p? sosiale medier, er at kategorien ?sosiale medier? er lite dekkende.
– Hva som ligger i sosiale medier er forskjellig fra land til land. S?kemotorer, digitale markedsplasser og n? ogs? KI, er andre landskap som styrer oppmerksomheten v?r, p?peker Watzl.
Tre problemer med aldersgrenser
Det er tre hovedproblemer med ? innf?re aldersgrenser p? sosiale medier, if?lge Watzl:
- Barn og unge skal delta i samfunnsdebatten. Vi kan ikke bare fjerne dem fra sosiale medier uten ? skape nye, trygge m?teplasser. Dette handler b?de om demokratibygging og barns rettigheter.
- Aldersverifisering skaper nye personvernproblemer. I Australia, der aldersgrense ble innf?rt i desember, m? alle som ?pner Facebook skanne ansiktet sitt.
- Barn og unge ?nsker rom for sosialt samv?r uten innsyn fra voksne. De vil uansett finne andre steder ? samhandle, og selskaper vil utvikle nye tjenester som ikke formelt faller inn under kategorien ?sosiale medier?. Alternativene trenger ikke v?re bedre.
– Jeg tror debatten om aldersgrenser p? sosiale medier er nettopp den avsporingen selskapene ?nsker seg. Den inneb?rer i praksis sv?rt f? begrensninger for dem, sier Watzl.
V?r oppmerksomhet er lett ? kapre
Oppmerksomheten er grunnlaget for hva vi legger merke til, l?rer, og husker. Den formes og p?virkes av de fysiske, sosiale og digitale milj?ene vi befinner oss i. Vi kan styre den slik vi gj?r n?r vi leser denne artikkelen, men den har en grunnleggende svakhet – den er sv?rt mottakelig for stimuli og lett ? kapre. Akkurat hvordan det best skjer har plattformene full oversikt over. Og for s? vidt ogs? butikkene n?r de setter sjokoladen like ved kassa.
– Hva som fester seg i bevisstheten v?r, og hva vi overser, er ikke tilfeldig. P? nettet blir vi analysert av algoritmer som tilpasser innhold for ? holde oppmerksomheten v?r lengst mulig. Avhengighetsskapende design som ?like-funksjonen? gj?r at vi m? sjekke p? nytt og nytt, hvor popul?re v?re innlegg er. Slik fungerer plattformene som infrastruktur som former oppmerksomhetslandskapene v?re, sier Watzl.
Fem anbefalinger for regulering
1. Reguler p?virkningsmekanismer
Regulering b?r rette seg mot konkrete mekanismer som p?virker oppmerksomheten v?r som algoritmer, mikrom?lretting ved bruk av persondata og manipulative designgrep – uansett plattform.
2. Krav om ?penhet
De teknologiske selskapene m? v?re ?pne om sine designm?l, oppmerksomhetsarkitektur og algoritmiske systemer, og gj?re de synlige og etterpr?vbare.
3. Bedre h?ndheving av eksisterende regler
Det finnes allerede lovverk som kan brukes for ? regulere selskapene, men de brukes ikke. Bruk dagens konkurranse- og digitalregulering for ? redusere maktkonsentrasjon, datainnsamling og misbruk.
4. Sikre interoperabilitet
Gj?r det mulig ? kommunisere og flytte data mellom plattformer uten ? miste sosiale forbindelser.
5. Bygg offentlige digitale alternativer
Invester i ikke-kommersielle plattformer og ?pne systemer som fremmer demokrati, l?ring og autonomi.
Kilde: Social Media Bans and the Ethics of Attention (anbefalingsnotat)
Rammer v?r frihet til ? tenke selv
Begrepet oppmerksomhets?konomi stammer fra nobelprisvinner i ?konomi, Herbert A. Simon.
Allerede p? 1970-tallet beskrev han ideen om at mens det er overflod av informasjon, er oppmerksomheten v?r er en knapp ressurs. ?Overflod av informasjon skaper fattigdom av oppmerksomhet?, er et kjent sitat.
Akkurat det merket en av strategene bak Google, James Williams, p? kroppen. Han opplevde at all den teknologiske stimulien han selv var med ? skape gjorde han dypt distrahert. S? han sluttet i Google og ble filosof i stedet. Frigj?ringen av menneskets oppmerksomhet kan v?re den avgj?rende moralske og politiske maktkampen i v?r tid, skriver han i boka ?Stand Out of Our Light: Freedom and Resistance in the Attention Economy?
– Debatten har handlet mye om hvordan sosiale medier virker inn p? unges helse. Mens noe annet som er sv?rt skadelig for mennesket er blitt oversett. Det er at v?r mulighet til selvbestemmelse systematisk formes av krefter vi ikke han motst?, det som gj?r at vi havner i algoritmenes kl?r. Slik rammes v?r grunnleggende frihet til ? tenke selv og f?lge egne interesser, sier Watzl.
Feil bruk av ressurser
Det er ikke bare oppmerksomheten v?r som er begrenset. Det er ogs? samfunnets ressurser. S? skal vi bruke dem p? ? lage et system for kontroll og aldersbegrensning?
– Myndighetene b?r i stedet prioritere krav om ?penhet i algoritmiske systemer og stramme inn datainnsamlingen. Vi m? kunne ta tilbake kontrollen over anbefalingsalgoritmene, og kunne bytte eller forlate plattformer uten ? miste nettverket v?rt.
Demokratiet forutsetter at vi kan orientere oss, og i dag f?r vi mesteparten av informasjonen gjennom digitale flater. N?r disse flatene kontrolleres av noen f? selskaper er dette en maktkonsentrasjon som truer b?de demokratiske verdier og autonomi.
– Selskapene p?virker hva vi ser, hvordan vi tenker og hva som f?r politisk gjennomslag p? nettet. Dermed ut?ver de makt over selve infrastrukturen for sinnet v?rt og v?r sosiale verden, avslutter Watzl.
Relevante studieprogrammer
Les mer
Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet??
Meld deg p? v?rt m?nedlige nyhetsbrev!
Nyhetsbrev fra 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.