Da jeg kom til Norge, ble jeg m?tt med en god holdning fra alle som hjalp meg: sykepleiere, leger, sosionomer og andre. Jeg er veldig takknemlig for dette landet for det det har gitt meg og fortsatt gir meg. Etter flere operasjoner p? Ullev?l sykehus og Rikshospitalet, havnet jeg p? et fantastisk sted, Sunnaas sykehus. Her fikk jeg rehabilitering av h?y kvalitet og m?tte mange fine mennesker.?
Det sier Serhii Pashkovskyi, sanitetssoldat fra Ukraina.?
Fullskalainvasjonen av Ukraina har f?rt til enorme menneskelige lidelser. Daglige drone- og bombeangrep har f?rt til skudd-, brann-, eller splintskader. Mange trenger livsviktig medisinsk behandling.
Norge bidrar gjennom MEDEVAC, EUs program for medisinsk evakuering av skadede ukrainere. Til Sunnaas sykehus kommer pasientene for rehabilitering.
– De som kommer til oss er traumepasienter som har ulike krigsskader. Mange har m?ttet amputere, forteller Frank Becker, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus.
Sykehuset har et sterkt fagmilj? innen rehabilitering etter alvorlig sykdom eller skader. En p?g?ende krig derimot, hadde de lite erfaring med.?
Hvordan fungerer rehabilitering n?r pasientene kommer rett fra fronten, og hjemlandet fortsatt er i krig?
Dette unders?kte Becker og kolleger i en ny studie, publisert i Journal of Rehabilitation Medicine.
Rehabilitering av traumepasienter er meningsfullt arbeid
I studien deler forskerne viktige erfaringer de har gjort seg om behandling av uvante skader, kulturforskjeller, traumer og isolasjon. Likevel viser de at det b?de er gjennomf?rbart og verdifullt med rehabilitering i Norge.
– Det er et veldig viktig og meningsfullt arbeid, og ogs? de ansatte hadde gode erfaringer, sier Becker.
De ukrainske pasientene viste h?y tillit til behandlerne, og var ogs? forn?yde med rehabiliteringen i etterkant.
– B?de pasientene og de ansatte tilpasset seg den vanskelige situasjonen. Alle pasientene har opplevd bedring og kommet seg i funksjon igjen, s? det kommer noe bra ut av dette, sier han.
Snakket med b?de pasienter og helsepersonell om erfaringene
Studien inkluderte 14 ukrainske pasienter, hovedsakelig menn, i alder fra 26 til 48 ?r. De fleste av pasientene var milit?re, men ikke alle. I tillegg inkluderte studien 15 helsepersonell som arbeider i tverrfaglige team.
Forskerne har brukt pasientjournaler og sp?rreskjemaer fra pasientene, og hatt fokusgruppeintervjuer med de ansatte om deres erfaringer.
Kulturforskjeller i forst?elsen av hva rehabilitering er
Kulturforskjellene ble tydelig fra starten. De ukrainske pasientene forventet et mer autorit?rt helsevesen og hadde andre forventninger til hva rehabiliteringen innebar. Det skapte misforst?elser i rehabiliteringsprosessen. Mye virket fremmed for dem.
– ?steuropeiske land har en mye mer passiv holdning til rehabilitering, som g?r tilbake til det tidligere sovjetiske systemet. De er vant med at pasienten ligger, f?r behandling og massasje, forklarer Maria Ryssdal Kraby, lege i spesialisering og forsker i prosjektet.
Rehabiliteringsprosessen i Norge derimot, som baserer seg p? internasjonal klassifisering, fungerer helt annerledes.
– I Norge bruker vi aktiv rehabilitering. Det betyr at vi involverer pasientene, sp?r om hvilke m?l de har og hva de ?nsker ? oppn?, og s? legger vi en plan som vi gj?r sammen, sier hun.
Ansatte som snakket ukrainsk eller russisk ble brobyggere
Spr?ket ble ogs? en stor utfordring. De ukrainske pasientene ?nsket ? bruke tolker p? sykehuset.
– Det med oversettelse og tolkning var interessant og kanskje litt overraskende. Vi tilbyr tolk under visitter og tverrfaglige m?ter, men vi har ikke tolk tilgjengelig hele d?gnet, sier Kraby.
– Men i en rehabiliteringsprosess er det mye kommunikasjon hele tiden, legger hun til.
Flerspr?klig personale med russisk-ukrainsk kunnskap ble redningen. De ble brobyggere som bidro med psykisk st?tte og kulturell veiledning til de ukrainske pasientene.
– Et par av v?re ansatte helsepersonell viste seg ? v?re ekstra verdifulle for oss her. De ble kulturelle formidlere og kunne forklare ting for pasientene, sier Becker.
Antibiotikaresistens er en stor utfordring i Ukraina
Alle pasientene m?tte isoleres p? grunn antibiotikaresistente og multiresistente bakterier. Frykten er at slike bakterier sprer seg p? norske sykehus. Pasientene som er b?rere av slike bakterier, m? derfor isoleres p? grunn av smittefare.
– Ukraina har i utgangspunktet et godt helsevesen. Men det er ett av landene i verden som har flest antibiotika- og multiresistente bakterier. Pasientene har med seg disse bakteriene fra operasjoner der. Det gir store utfordringer og f?rer til at s?rene ikke gror, forklarer Kraby.
Flere av pasientene har f?tt nye implantater etter amputasjoner og hatt langvarige infeksjoner.
– Noen har v?rt innlagt p? Ullev?l sykehus i fem-seks m?neder med gjentatte operasjoner f?r de i det hele tatt var klare for ? komme til oss, sier hun.
Isolering p? sykehus gir ekstra psykisk belastning
Isoleringen var vanskeligst for det medisinske teamet. Hva kunne pasientene f? gj?re og ikke gj?re? Helsepersonell ved Sunnaas hadde gjentatte diskusjoner om smittevern.
– De ansatte var bekymret for den ekstra psykiske belastningen isoleringen medf?rte for pasientene, forteller Becker.
En rehabiliteringsprosess gir ogs? mange f?lelser. B?de hos pasientene og hos helsepersonell. H?p og glede over fremgang, men ogs? frustrasjon, sinne og frykt over hva som skjer i hjemlandet.
– Dette er ogs? mennesker som ligger v?kne om natten for ? f?lge med p? hva som skjer hjemme i Ukraina. Det m? vi ogs? ta hensyn til, sier han.
Bratt l?ringskurve, men viktige erfaringer
Hvordan kan erfaringene fra rehabiliteringen p? Sunnaas hjelpe andre? Erfaringene gir verdifull kunnskap i form av ?kt kompetanse hos de ansatte p? rehabilitering av krigsskadde.
– Det har v?rt en bratt l?ringskurve. Vi er ikke vant med ? behandle mennesker som er skadet fra krig. Og det har v?rt s? mange traumatiske skader og amputasjoner, sier Kraby.
Kunnskapen fra studien kan bidra til ? utvikle bedre metoder og praksis i Norge for behandling av pasienter med traumer fra krig. Det kan bidra til ? styrke v?r sivile beskyttelse for lignende kriser i fremtiden.
– Dette er viktige erfaringer for oss. Det er veldig l?rerikt for helsepersonell i Norge som ikke er vant til ? behandle slike krigsskader i det daglige, forteller Becker.
Referanse
Kraby, M. R., Toropchyna, M., Holtan, A., & Becker, F. (2025). Ukrainian war trauma patients abroad: the rehabilitation process in light of language barriers, cultural differences, war, and infection isolation. Journal of Rehabilitation Medicine, 57, jrm42929. https://doi.org/10.2340/jrm.v57.42929?
