Institutt for teoretisk astrofysikk regnes i dag som et av verdens fremste forskningsmilj?er i solfysikk. Slikt har det ikke alltid v?rt.
– Midt p? 1800-tallet var astronomi begynt ? bli et litt avleggs og gammeldags fag. Det eneste man gjorde, var ? bruke Newtons gravitasjonslov for ? beregne banene til planeter, kometer og asteroider, forteller professor Per Barth Lilje, en nestor innen kosmologisk forskning i en mannsalder.
Det hjalp ikke for den norske solforskningen at det i 1833 ble bygd et sv?rt moderne, astronomisk observatorium rett ved Solli plass i dav?rende Christiania. Den gangen l? observatoriet langt ute p? landet. Dette var lenge f?r lysforurensningens tid.
Den f?rste bestyreren var Christopher Hansteen (1784–1873), en av Norges ledende naturvitenskapsmenn.
– Han var mest opptatt av jordmagnetismen og s? kanskje p? astronomi mer som plikt enn glede.
Endret astronomien
For solforskningens del var det et lykketreff at han i 1848 ansatte Carl Frederik Fearnley (1818–1890). Fearnley tok over som bestyrer i 1861 og ble universitetets f?rste professor i astronomi bare fire ?r senere.
– Fearnley var interessert i nye ting i astronomien og var spesielt opptatt av spektroskopi.
De to tyske professorene Robert Bunsen (1811–1899) og Gustav Kirchhoff (1824–1887) hadde i 1859 oppdaget spektralanalysen. Ved ? splitte opp lyset i alle dets bestanddeler ble det mulig ? unders?ke hvilke grunnstoffer som finnes p? solen og i andre stjerner.
– Spektroskopien endret astronomien som fag.
Carl Frederik Fearnley, som var bror til den nasjonalromantiske maleren Thomas Fearnley, var akkurat som broren, god til ? tegne.
– Han lagde fantastiske tegninger av det han s? av solen gjennom spektroskopi.
Uheldigvis var han en meget beskjeden mann og publiserte ikke noe internasjonalt.
Nye vyer
Etter Fearnley skjedde det lite solforskning p? universitetet frem til professor Svein Rosseland (1894–1985) kom p? banen. Rosseland var teoretiker og ble professor og bestyrer p? observatoriet i 1928.
– Han erkjente raskt at observatoriet hadde utspilt rollen sin. Det hadde ikke f?tt nye instrumenter siden midten av 1850-tallet.
Da observatoriet ble bygd, l? det langt ute p? landet. Men byen hadde vokst. Elektrisiteten hadde kommet. Og lysforurensningen var blitt et problem. Universitetet hadde dog v?rt s? forutseende at de allerede hadde kj?pt en tomt p? Voksenkollen, i det litt finere h?ydedraget rett ved Holmenkollen, for ? kunne bygge et nytt astronomisk observatorium.
– Det ble tegnet grandiose planer, men det ble aldri bevilget penger til observatoriet.
I 1934 begynte det ? skje viktige ting. Astrofysisk institutt fikk sin egen bygning p? Blindern. Og som et artig apropos: Rosseland fikk toppetasjen som privat bolig til seg og sin familie. Med eget rom for tjenestepiken.
Fra fattige k?r til Niels Bohr
Det var ikke gitt at Rosseland skulle ha muligheten til ? n? s? langt. Han vokste opp i fattigslige k?r i Norheimsund p? Vestlandet. Bygdefolk samlet inn penger for at gutten kunne g? p? middelskolen p? Vossevangen. Mens han gikk p? gymnaset i Haugesund, jobbet han nattskift p? en brislingfabrikk.
Han begynte ? studere matematikk, fysikk og astronomi p? Det Kongelige Frederiks Universitet i Oslo, men det eneste faget han fullf?rte, var astronomi. Han tok verken cand. mag. eller cand. real. Likevel ble han ansatt som vitenskapelig assistent hos professor Vilhelm Bjerknes ( 1862–1951) p? Geofysisk institutt i Bergen. Bjerknes var en av landets ledende vitenskapsmenn og ble ber?mt som den moderne meteorologiens far. Kort tid senere skrev Rosseland et brev til den verdenskjente professoren Niels Bohr (1885–1962) i K?benhavn, om at han gjerne ville anvende hans kvantemekaniske oppdagelser p? astronomi.
– Det er ganske utrolig at en ung student som bare hadde studert i ett ?r og ikke hadde fullf?rt noen grad, oppdaget at det fantes interessante anvendelser fra et s? nytt fagfelt som kvantemekanikken.
Rosseland ble tatt inn i varmen i K?benhavn der han raskt publiserte verdensledende, vitenskapelige artikler. Bare noen ?r senere, i 1927, tok han doktorgraden i Oslo. ?ret etter ble det et ledig professorat i astronomi.
– Etter p?trykk fra flere viktige personer i utlandet fikk Rosseland professoratet.
Rosseland s? behovet for et nytt observatorium. Uten muligheter for observasjoner av verdensrommet ville astrofysikken ha d?dd ut som fag.
– Rosseland ?nsket et observatorium der man kunne studere b?de solen og stjerner. Solen i den lyse ?rstiden og stjernene i den m?rke.
Det var den gangen romfysikk var blitt et eget fagfelt. Romfysikere er interessert i den ?vre delen av Jordens atmosf?re.
I 1937 ble det foresl?tt at universitetet skulle bygge et nytt observatorium. Oslo vokste. Lysforurensningen hadde n?dd tomten p? Voksenkollen.
Etter krigen solgte universitetet tomten p? Voksenkollen til Forsvaret og brukte pengene til ? bygge et nytt observatorium lenger nord for Oslo.
R?kjapp regnemaskin
Som teoretiker var Rosseland sv?rt opptatt av tunge beregninger. I dag er Institutt for teoretisk astrofysikk verdenskjent for beregningene sine. Men allerede p? 1930-tallet hadde Rosseland bygd datidens raskeste regnemaskin for ? kunne l?se differensialligninger. Slike ligninger brukes til ? beskrive hvordan noe endrer seg over tid og rom. Han var spesielt interessert i hvordan man kunne bruke store numeriske beregninger for ? kunne forst? den indre delen av b?de solen og andre stjerner.
Rosseland hadde v?rt p? Massachusetts Institute of Technology (MiT) i Boston i tre m?neder for ? studere regnemaskinen deres. S? fikk han et instrumentfirma i Oslo til ? bygge regnemaskinen etter hans egne tegninger.
Krigen satte en midlertidig stopper for regnemaskinen.
Tyskerne hadde f?tt nyss om herligheten. En nazioffiser kom innom. Som matematiker ?nsket han ? bruke maskinen til ? beregne granatbaner. Det vakte ikke akkurat den store gleden p? instituttet. Rosseland og et par av studentene hans plukket maskinen fra hverandre og gravla den i hagen. F?rst fem ?r senere, da krigen var over, grov de den opp og satte den sammen igjen. Regnemaskinen ble brukt til utp? 1950-tallet. Dette var en langt lengre levetid for en regnemaskin enn det vi moderne mennesker er vant til i dag.
Krigseksil
Krigen sendte Rosseland i eksil. I 1941 fikk han beskjed fra London om ? komme seg over til England for ? drive med milit?rforskning. Reisen ble av det lengre slaget. Sammen med konen og s?nnen deres flyktet han til Sverige og videre til Moskva og Sibir. Imens ble Russland angrepet av tyskerne. Familien ble internert i Vladivostok, men takket v?re s?nnens amerikanske pass og med god hjelp av vitenskapsakademiet i Moskva, fikk de muligheten til ? komme seg videre til Japan. Derifra rakk de ? komme seg videre med den siste b?ten til Hawaii f?r Japan angrep Pearl Harbor.
Familien kom seg etter hvert til det amerikanske fastlandet. Rosseland tilbrakte to ?r p? Universitetet i Princeton f?r han omsider kom seg til London i 1943.
Spionasje
Det skjedde ogs? andre ting under krigen. Den dav?rende astronomistudenten Rolf Brahde (1918–2009), som senere ble professor i teoretisk astrofysikk, var en del av XU, den hemmelige etterretningsorganisasjonen til motstandsbevegelsen.
Brahde reiste rundt i Norge for ? teste observasjonsforholdene med tanke p? hvor det optimale stedet for et astronomisk observatorium kunne v?re. Det var i hvert fall p?skuddet hans. Han slapp inn i en rekke tyske leirer og fotodokumenterte dem samtidig som han fotograferte mot himmelen. I en stor tysk leir p? Domb?s greide han ? f? tak i navnene p? alle oberstene.
– Han gjorde ingen vitenskapelige observasjoner. Det eneste han offentlig skulle teste ut, var hvor gode lysforholdene var. Han fant ut at det ikke var bedre observasjonsforhold i Gudbrandsdalen enn n?r Oslo.
Radargjennombrudd
Under krigen skjedde det en rivende utvikling i radarteknologi. Etter krigen ble det offentlig kjent at de radarinstallasjonene som var blitt satt opp for ? speide etter tyske fly, ogs? hadde registrert kraftige radiosignaler fra solen. Dette var gefundenes fressen for solforskerne.
Det ble derfor besluttet ? bygge et nytt solobservatorium p? Gunnarsh?gda, et h?ydedrag ved Harestua fire mil nord for Oslo. Foruten et optisk t?rnteleskop, ?nsket de ogs? radioantenner. Under krigen hadde tyskerne satt opp en del radarer over hele landet. Rosseland fikk tak i to av dem. Den ene hadde en diameter p? sju og en halv meter.
– Radioastronomien ble da en viktig del av solforskningen.
Mesteparten av det praktiske arbeidet p? Harestua ble gjort av Rolf Brahde og Leif Owren (1918–2002), f?r professor Gunnar Eriksen (1921–2009) tok seg av det radiotekniske. Fra sist p? femtitallet ble Per Maltby (1933–2006) en drivende kraft i norsk solforskning. Han bygde et radiointerferometer som en del av hovedfagsoppgaven.
Her studerte han egenskapene til radiob?lger ved ? unders?ke m?nsteret til interferens. Interferens oppst?r n?r flere b?lger m?tes og p?virker hverandre.
I 1963 kj?pte instituttet en st?rre og moderne radioantenne. Den st?r der fortsatt.
– Radioinstallasjonene ble nedlagt i 1981 fordi instrumentene ikke lenger var moderne nok for vitenskapen. Den samme skjebnen rammet solteleskopet bare noen ?r senere. Resten av observatoriet p? Harestua ble nedlagt i 1986.
Astrofysikerne bestemte seg n? for ? 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐e med forskere fra andre steder i verden om ? f? tilgang til store observatorier p? steder med langt gunstigere observasjonsforhold enn Harestua.
– Svenskene hadde flyttet et solteleskop til La Palma p? slutten av 80-tallet. Det 17 meter h?ye solteleskopet brukes i dag av UiO-forskere 42 dager hvert ?r.
Stoda i dag
Observasjoner fra satellitter og andre instrumenter i verdensrommet er n? blitt stadig viktigere for den norske solforskningen. Astrofysikerne har i dag et tett 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐 med b?de den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og den amerikanske s?sterorganisasjonen NASA.
Radioastronomien er igjen blitt et sv?rt viktig fagfelt. Her er professor Sven Wedemeyer en viktig drivkraft.
Samtidig har professor Mats Carlsson i Rosselandsenteret, et senter for fremragende forskning, oppkalt etter Rosseland, tatt grep for ? kombinere store mengder observasjoner med teori og omfattende, numeriske beregninger.