– Mange sa det var umulig, at det aldri kom til ? fungere, at d?ve og h?rselshemmete ble gitt falske forh?pninger, forteller professor i spesialpedagogikk Ona B? Wie p? Universitetet i Oslo.
H?pet hadde kommet med en liten teknologisk innretning, som gjennom elektrisk stimulering av h?rselsnerven skulle gj?re det mulig for d?ve ? oppfatte lyd. Men hva slags lyd? Og lyd god nok til ? kommunisere med verden?
Ja, skulle det vise seg.
– Jeg er heldig og har f?tt bli med p? en utrolig reise.
– Jeg har sett sm?, d?ve barn h?re lyd for f?rste gang, f?tt f?lge dem n?r de vokste opp, sett dem utvikle talespr?k, vokse faglig og sosialt, trives p? skolen og delta i sosiale aktiviteter sammen med andre barn, forteller hun.
Hjelper hjernen
Kanskje ikke rart at mange tvilte. H?rselssansen er resultatet av uhyre kompliserte prosesser.?Og – aldri tidligere hadde det v?rt mulig ? erstatte en av menneskets sanser med teknologi.
N?r d?ve og h?rselshemmete mangler eller har redusert? h?rselssans, betyr det ofte at sansecellene i sneglehuset ikke virker som de skal. Cochlea er det latinske ordet for sneglehuset, hvor vi har de 30?000 sansecellene eller h?rcellene, som de ofte blir kalt. Disse cellene har en avgj?rende oppgave n?r ?ret fanger opp lydb?lger fra omgivelsene.
– De gj?r den mekaniske energien i lydb?lgene om til elektriske impulser. N?r disse sendes via h?rselsnerven og n?r hjernen, blir de tolket som lyd. Men ikke hos de d?ve barna.
Teknologien har gitt dem en ny mulighet: N?r de f?r et cochleaimplantat operert inn under huden bak ?rene og inn i sneglehuset i det indre ?ret, f?r hjernen allikevel de n?dvendige impulsene.
– Implantatet omg?r de ?delagte cellene og sender lydsignaler direkte videre til h?rselsnerven som overf?rer dem til hjernen, der de blir tolket som lyd, p?peker Ona B? Wie.
En utrolig reise
I 25 ?r har spesialpedagogen v?rt tilknyttet ?re-nese-hals-avdelingen p? Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Det er der alle operasjoner med cochleaimplantat p? barn skjer.
– Da jeg kom til Rikshospitalet i 1998, hadde om lag 30 barn f?tt cochleaimplantat, og kun p? én side. De fleste var blitt d?ve etter ? ha h?rt og snakket, kanskje i mange ?r.
? operere sm? barn som aldri hadde h?rt var likevel noe annet.
– Var det riktig ? begynne ? operere barn som var f?dt d?ve, og som derfor ikke hadde hatt sjanse til ? forst? ha lyd er, og som ikke hadde utviklet noe talespr?k?
Wie forteller om stor usikkerhet i begynnelsen: Ville cochleaimplantatet virkelig gi barna lyd god nok til at de kunne oppfatte lyden som tale – og dermed l?re ? snakke?
Ville de d?ve barna utvikle et funksjonelt spr?k, et spr?k til bruk i hverdagen, et spr?k p? linje med spr?ket til barn som har tilgang til naturlig h?rsel?
– Dette m?tte vi finne ut av.
Med fra starten
Det ble mange tverrfaglige diskusjoner: spesialpedagoger fra Blindern, medisinere og audiofysikere p? Rikshospitalet: B?r barna f? implantat p? ett ?re eller p? begge? Hvilken nytte f?r barna av implantat? N?r er det beste tidspunktet ? operere?
I begynnelsen ble barn operert f?rst da de var flere ?r gamle. ?
– Gjennomsnittsalderen p? barna som fikk cochleaimplantat – og dermed kunne h?re lyd for f?rste gang, var over fire ?r.
– Vi hadde foreldre som virkelig kjempet hardt for ? f? operasjon til barnet tidligere. N? vet vi at jo lenger barnet g?r uten ? h?re noe, jo vanskeligere blir det ? oppfatte tale etter ? ha f?tt implantatet. Da kan forsinkelser i spr?kutviklingen bli permanente.
Den mest kritiske perioden for ? utvikle h?rselsomr?dene i hjernen er i l?pet av de tre f?rste leve?rene. Da kommer en lang rekke forbindelser mellom h?rselsbarken og andre deler av hjernen p? plass.
– Uten lyd og tale og spr?kstimulering kan h?rselsomr?dene i hjernebarken bli brukt til andre form?l enn ? oppfatte og tolke lyd, p?peker Wie.
Tidlig er best
I Norge blir det f?dt mellom 25 og 30 d?ve barn hvert ?r, s? ? si alle f?r n? tilbud om cochleaimplantat – og da innen de er ett ?r. De aller fleste foreldre takker ja.
Siden 2008 er det lovp?lagt at spedbarn h?rselstestes i l?pet av de f?rste d?gnene etter f?dselen. Derfor blir d?vhet oppdaget tidligere enn f?r, og barna er mye yngre n?r de blir operert. Det er en fordel.
– Rikshospitalet var blant de f?rste i verden med ? tilby implantat ned i fem m?neders alder. Italia har siden g?tt enda lenger ned i alder, de opererer n? to m?neder gamle babyer og har resultater som indikerer at det er en fordel.
– Vi pedagoger skulle gjerne ?nske at barna fikk implantat med én gang de ble f?dt.
P? Rikshospitalet vil imidlertid kirurgene at barnet har oppn?dd en viss vekt f?r de legges i narkose, omkring ?tte m?neders alder.
De f?rste hundre
Barna som hadde f?tt implantat – kunne de egentlig oppfatte tale?
Ona B? Wie unders?kte – og fant ut: Ja, det kan de faktisk.
– De fleste av de hundre f?rste barna som fikk implantat, kunne h?re, forst? og bruke talespr?ket. Men variasjonen var stor i hvor godt de h?rte og forstod. Hvorfor? Det var vi nysgjerrig p?, forteller hun.
Wie og kollegene ?nsket derfor ? f?lge de barna som fikk den beste behandlingen som var mulig ? gi den gangen, nemlig tidlig tilgang til lyd – p? begge ?rene. Siden 2004 har cochleaimplantasjon p? begge ?rene v?rt standard behandling p? Rikshospitalet.
– I en studie har vi fulgt tett opp noen av barna som var bittesm?, bare 5 til 18 m?neder da de fikk to implantater. Vi har fulgt dem i 13 ?r. Noen av dem er voksne n?.
– Vi har sett p? hvordan det g?r med spr?ket deres, livskvaliteten, om de kjenner seg vel i samfunnet. Vi vet at forsinket spr?kutvikling kan p?virke barnas personlige og sosiale liv, mulighetene de har til ? f? seg utdanning og delta i yrkeslivet.
篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐en hennes viser at barn som er tidlig implanterte, har en brattere l?ringskurve enn de som er implantert seinere. Talespr?kutviklingen blir bedre.
– Vi fant ut at barna som fikk cochleaimplantat innen de var 12 m?neder, kunne utvikle spr?kferdigheter tilsvarende jevnaldrende barn etter ett til fire ?r med bruk av cochleaimplantat og god spr?kstimulering.
– De som fikk implantat f?rst n?r de var mellom 12 og 18 m?neder, brukte lengre tid p? ? oppn? tilsvarende ferdigheter, forteller hun.
– Det viser at jo tidligere barna f?r cochleaimplantat, desto tidligere vil de kunne oppn? normal spr?kutvikling.
Fem hundre barn
For ? l?re mer har Ona og kollegene studert hele gruppen barn som har f?tt cochleaimplantat. Den medisinske, tekniske og ikke minst den spesialpedagogiske oppf?lgingen utvikler seg hele tiden.
Forskerne brukte intervjuer og et bredt spekter av tester for ? innhente informasjon fra fem hundre barn. De kartla hvor godt barna kunne oppfatte tale, hvordan de brukte spr?ket, vokabular og grammatikk. Og de s? ogs? p? visuelle ferdigheter, og hvordan barna selv og foreldrene beskrev sin livskvalitet, sin trivsel i hverdagen.?
– Studien v?r viser blant annet at livskvaliteten til disse barna er tilsvarende som hos barn med normal h?rsel. Likevel strever de mer – spesielt p? skolen og i sosiale sammenhenger.
– Studien viser ogs? at spr?kferdighetene, inkludert vokabular, varierer – fra sv?rt gode ferdigheter p? linje med dem som h?rer normalt, til betydelige forsinkelser i spr?kutviklingen.?
?
SNEGLEHUSET: Den innvendige delen, implantatet, har en elektronikkdel og en ledning med elektroder som er lagt inn i sneglehuset (cochlea). Disse elektrodene stimulerer h?rselsnerven i hvert sitt frekvensomr?de. En m?rk lyd vil gi elektrisk stimulering p? elektroder lengst inne i sneglehuset, mens en lys lyd vil stimulere p? de ytterste elektrodene i sneglehuset.
?
TIL HJERNEN: Den elektriske stimuleringen gir signal i h?rselsnerven som ledes videre til hjernen. Dette oppleves da som henholdsvis en m?rk eller en lys lyd. Signalene blir litt grovere og mer un?yaktig enn ved normal h?rsel, siden det er et begrenset antall frekvensomr?der som blir stimulert. Men hjernen greier likevel ? tilpasse seg.
M? f? tilgang til spr?ket
Tre ting framst?r som avgj?rende for ? utvikle h?rsel og et funksjonelt talespr?k, oppsummerer professoren: At barna f?r implantat f?r de er ett ?r og i begge ?rer. Og sist, men ikke minst – god og tydelig talespr?kstimulering med én gang etter operasjonen. Det er nemlig ikke bare ? skru p? en bryter.
– Selv med implantatet har ikke de d?ve barna noen automatisk tilgang til talespr?ket. ? utvikle et godt spr?k og et rikt ordforr?d krever mye av alle barn, men trolig ekstra mye av dem som er f?dt d?ve.
– Det er ogs? viktig ? huske p? at et implantat ikke gir normal h?rsel. Det krever at barnet er ekstra til stede og oppmerksom.
Spesialpedagogen understreker at dersom barna skal utvikle spr?k etter operasjonen, m? de presenteres for rikelig med talespr?k.
– De m? h?re spr?ket, delta i det.
Ulikt tilbud
– Operasjonene p? spedbarna er som regel teknisk vellykket. Men det skal mer til for at barna f?r optimalt utbytte av implantatet. Pedagogisk oppf?lging trengs, framholder forskergruppeleder Marte Myhrum p? ?re-nese-hals-avdelingen ved Rikshospitalet.
Hun viser til at oppl?ringen barna f?r, varierer fra sted til sted.
– Disse barna utgj?r en liten gruppe. Kommunene har ikke alltid god nok kompetanse. Det er viktig at barn f?r et likeverdig tilbud landet over, sier hun.
Myhrum har ledet et to?rig prosjekt, der hun og kollegene har testet ut en ny form for oppf?lging. Kommunene har det overordnete ansvaret for ? st?tte og f?lge opp barna, samtidig som Rikshospitalet har det nasjonale behandlingsansvaret for dem. M?let med prosjektet har v?rt ? utvikle en nasjonal ‘standardpakke’ for oppl?ring etter implantasjonen.
– Modellen vi har utviklet og testet ut, legger mer av etterbehandlingen det f?rste ?ret hos oss. Da kan vi sikre alle et likeverdig tilbud. Oppf?lgingen blir ogs? mer omfattende og intensiv, sier hun.
I dag kommer barnet p? tre-fire kontroller p? Rikshospitalet det f?rste ?ret etter operasjonen. Da f?r foreldrene veiledning i hvordan de kan hjelpe barnet til ? lytte og snakke.
Terapi hjelper
– Som del av prosjektet v?rt f?r alle implanterte barn det vi kaller Auditiv Verbal Terapi (AVT) i ett ?r etter implantasjonen. Foreldreveiledningen st?r sentralt. Foreldrene l?rer hvordan de kan hjelpe barnet ? bruke h?rselen for ? utvikle talespr?k. Foreldrene ?ves i ? bli bevisste p? m?ten de kommuniserer med barnet p?.
Om barna f?r jevnlig spr?kstimulering, er m?let ? tette gapet til jevnaldrende. Det skjer best gjennom aktiviteter i hverdagen. – Foreldrene skal f? lytteaktiviteter inn i hverdagssituasjoner, som n?r barnet leker, kler p? seg, spiser, blir lest for.
– Vi utarbeider planer med m?l for hvert enkelt barn i 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐 med foreldrene.
– Treningen kan gj?res enten digitalt eller ved fysiske m?ter, forteller Myhrum.
I den nye modellen tilbys det digitale videom?ter med foreldre og barn i periodene mellom kontrollene p? Rikshospitalet.
– En modell med digital oppf?lging vil ?pne opp for at det er flere i barnets lokale nettverk som kan f? oppl?ring, og oppl?ringen kan v?re mer omfattende. Etterbehandlingen blir styrket n?r pedagogisk, teknisk og medisinsk kompetanse blir gjort tilgjengelig for foreldre og fagpersoner lokalt.
Avgj?rende 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐
Ona B? Wie understreker hvor viktig 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐et p? tvers av faggruppene er.
– At medisinerne, teknikerne og vi pedagoger 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐er s? godt, har v?rt helt avgj?rende for at mange d?ve barn i dag har stor nytte av implantatene de har f?tt, at de er i stand til ? h?re, snakke og delta i samfunnet – mange p? lik linje med barn som ikke har h?rselstap.
Wie har imidlertid ikke tenkt ? gi seg med dette. For ? forst? mer, ?nsker hun ? se breiere p? det og jobbe sammen med forskere i CREATE – Senter for forskning p? likhet i utdanning, som er et senter for fremragende forskning.
– Selv om d?ve med implantat har muligheten til ? utvikle et spr?k p? h?yde med de som h?rer normalt, er det stor variasjon og mange faktorer som spiller inn, understreker hun. ?
– N? ?nsker vi ? anlegge et livsl?psperspektiv. I hvilken grad f?r de utdanning, deltar de i samfunnet og i arbeidslivet? Blant annet gjennom ? hente informasjon fra de store mengdene med registerdata vi har i Norge, h?per vi p? mer kunnskap og flere svar.?