Kurderne ble sveket igjen

De hjalp Vesten med ? knuse IS i Syria. Men da det ikke lenger var bruk for dem, overlot USA kurderne til deres fiender.

I FLYKTNINGLEIREN: Tusener av kurdere flyktet til leiren Bardarash p? grensa til Irak da Tyrkia i 2019 invaderte landomr?dene deres nord i Syria. Denne lille familien fikk ris, tomatsuppe og vann etter flukten. FOTO: Magnus Wennman/NTB scanpix

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 13. mars 2023

?Vi har ingen andre venner enn fjellene?, sier kurderne.?

Med rette. Flere ganger har de hjulpet vestlige stormakter i konflikter i Midt?sten, uten ? f? noe igjen for det.?

Senest i krigen i Syria da den s?kalte Islamske staten (IS) truet med ? utvide kalifatet sitt vestover mot Libanon og Tyrkia.?

– Da USA og Vesten i 2014 bestemte seg for ? ta IS-hovedstaden Raqqa, viste det seg raskt at det ikke holdt ? bare slippe bomber.?

De trengte en alliert inne i Syria. ?

– I 2015 ?oppdaget? de at det bodde syriske kurdere der, og at de var flinke til ? sl?ss, sier professor Hilde Henriksen Waage p? Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.?

Ble et lett bytte

De kurdiske YPG-styrkene ble avgj?rende i ? sl? tilbake IS. I krigens kaos klarte kurderne ogs? ? f? kontroll over et sammenhengende omr?de i Syria, Vestkurdistan.?

Men hva skjedde med de syriske kurderne etter at IS var fordrevet?

– De syriske kurderne kjempet en egen frihetskamp – en kamp de har kjempet lenge.

Kurdernes rolle i ? bekjempe IS gjorde at mange mente folkegruppen n? fortjente ? beholde sine landomr?der.?

F?LGENE AV VERDENSKRIGEN: – Det er ikke mulig ? skj?nne Midt?sten uten ? forst? krigsoppgj?ret etter f?rste verdenskrig, sier bokaktuelle Hilde Henriksen Waage. – Det fantes faktisk en plan om ? lage et Kurdistan for kurderne som i dag bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, i den opprinnelige Paris-avtalen. Men Storbritannia og Frankrike trakk seg i siste liten. Foto: PRIO

– Men hva skjedde med de syriske kurderne etter at IS var fordrevet? Fikk de l?nn for strevet, gode avtaler og 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐 med Vesten? Svaret er selvf?lgelig nei, sier Waage.

Timingen var d?rlig. I USA sto det ?Make America Great Again? p? r?de capser. President

Trump trakk amerikanske styrker ut av Syria.?

– Det gjorde kurderne til et lett bytte for de andre akt?rene i omr?det – president Assad, Iran og Russland.?

Det er ikke mulig ? skj?nne Midt?sten uten ? forst? krigsoppgj?ret etter f?rste verdenskrig.

Ikke minst Tyrkia fryktet et fritt Kurdistan minst like mye som de fryktet IS.?

– Det gikk ikke mange dagene fra USA trakk seg ut, til Tyrkia invaderte de kurdiske omr?dene nord i Syria for ? opprette det de kalte en sikkerhetssone mot kurdiske terrorister.?

Skulle f? egen stat

Det er for enkelt ? si at kurdernes prek?re situasjon i dag kommer av krigen som begynte i 2011. Det var en langt st?rre krig, hundre ?r tidligere, som la rammene for livsvilk?rene til kurderne i dag. ?

– Det er ikke mulig ? skj?nne Midt?sten uten ? forst? krigsoppgj?ret etter f?rste verdenskrig.

Det fantes faktisk en plan om ? lage et Kurdistan for kurderne som i dag bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, i den opprinnelige Paris-avtalen.?

Det enorme Osmanske riket var p? ?feil? side under krigen, og var under oppl?sning. Kurderne sendte representanter til Paris-konferansen i h?p om ? sikre et eget land til verdens st?rste, statsl?se folkegruppe.?

– Det fantes faktisk en plan om ? lage et Kurdistan for kurderne som i dag bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, i den opprinnelige Paris-avtalen.?

Men Storbritannia og Frankrike trakk seg i siste liten.

– De mente det var i sin egen interesse ? opprette mandatomr?der i Midt?sten, et penere ord for kolonier.?

Stormaktene satte seg ned med passer og linjal, og skapte grensene vi i dag fortsatt ser i Midt?sten. Det ?dela det politiske og sosiale felleskapet som fantes under det Osmanske riket, mener Waage.

– B?de menneskene i regionen, stormaktene og hele verden betaler fortsatt prisen for dette feilgrepet. Det har v?rt kontinuerlig krig og konflikt i omr?det siden.?
?

Publisert 13. mars 2023 06:30 - Sist endret 7. nov. 2025 15:11