WEBVTT

00:00.000 --> 00:05.000
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]

04:44.459 --> 04:58.112
Kj?re alle sammen. Velkommen til Domus Biblioteka og et av mange 
arrangementer i v?r serie om KI. I dag skal det handle om hvordan former

04:58.192 --> 05:07.041
KI kunnskapsutvikling. Og vi skal ha fokus p? forskning, men utdanning 
er ogs? kunnskapsutvikling, s? det blir sikkert noe ogs? om utdanning.

05:08.202 --> 05:18.607
Hva er KI? Det st?r alts? for kunstig intelligens. Det har de fleste f?tt 
med seg. Veldig mange ser p? KI som de store spr?kmaskineriene som kan

05:18.647 --> 05:28.492
gj?re masse mer enn spr?k for tida. Jeg liker en slags definisjon av 
kunstig intelligens som sier at kunstig intelligens er samlingen av

05:28.852 --> 05:40.260
teorier ... Metoder, algoritmer og teknologier som ved hjelp av data og 
erfaring er i stand til ? utf?re noen handlinger, enten de er fysiske,

05:40.320 --> 05:52.618
som roboter gj?r, eller kognitive, som vi oppfatter som intelligente. 
Det er en slags forst?else, og det er jo bredt. Jeg hadde gleden av ? v?re

05:52.658 --> 06:04.290
p? det store AI-m?tet med n?rmere 500 000 deltakere i India for noen uker 
siden. Og alle snakker om KI om alt, s? det er litt vanskelig ? finne

06:04.571 --> 06:16.140
avgrensningene s?nn totalt sett. I dag skal vi snakke om KI i forskning 
eller KI i kunnskapsutvikling. Jeg har med meg et fint panel her. De skal

06:16.180 --> 06:23.027
f? si mye etter hvert. ?yterst der sitter Ole Kristian Lingj?re, som er 
professor i informatikk og instituttleder p? Institutt for

06:23.067 --> 06:33.713
informatikk. Tordis Torarinsdottir, professor i statistikk og data 
science p? Matematisk institutt. Bj?rn H?iland, professor i

06:33.734 --> 06:43.479
statsvitenskap. Kristine Meklenborg Nilsen, professor i fransk og 
lingvistikk, og instituttleder. Og s? har vi professor i fysikk,

06:43.559 --> 06:53.223
Anders Malte S?rensen, som ogs? leder det ikke ukjente KY-utvalget, 
som skal levere en rapport til h?sten. Jeg skal fors?ke ? skape et lite

06:53.263 --> 06:58.090
bilde. Hvis jeg f?r det neste bildet bak her, skal jeg pr?ve ? forklare 
hva jeg mener med dette.

07:01.916 --> 07:16.275
I den r?de boksen sitter vitenskaperen. Det er forskeren. Vi har brukt 
maskinl?ring i vitenskap lenge. S? tanken er at n?r du ser p? dette fra et

07:16.315 --> 07:28.701
forskerst?sted, s? skal du v?re med i disse sl?yfene. Man kan tenke seg, 
og det blir brukt ... KI eller maskinl?ring for ? skape data og hente

07:28.741 --> 07:38.845
data. Roboter gj?r det. Noe som skjer ute p? kanten, og noen har brukt 
disse systemene til ? lage retningslinjer for hvordan du b?r hente

07:38.885 --> 07:49.816
data. Det er den ytre sl?yfa. Det vi er mest kjent for, er ? finne m?nstre i 
store datamengder. Du prosesserer og forfiner store datamengder ved

07:49.856 --> 08:00.180
hjelp av uttrekk av informasjon, sammenstillinger, filtreringer. 
Igjen maskinl?ring. Og det er liksom den andre sl?yfa. Og gjennom de

08:00.240 --> 08:11.725
siste ?rene har det ogs? vist seg at disse ... Disse maskineriene er i 
stand til ikke bare ? hente ut informasjon basert p? en metode, de er til

08:11.765 --> 08:21.192
og med i stand til ? utvikle metoden. Og det er den tredje sl?yfa, med 
avbildning, parametere, variabler og generering av hypoteser og

08:21.292 --> 08:32.975
modeller. Men vi er jo ikke ferdig der. For p? den andre sida skal jo vi 
generere tekst. Kode osv., s? vi har en sl?yfe hvor vi ser p? arbeidsflyt

08:33.095 --> 08:44.398
og kommunikasjon utad. Der bruker vi spr?kmaskineriene for ? hjelpe 
oss med spr?ket. Jeg har sjekka ut med noen programmerere n? som i l?pet

08:44.418 --> 08:53.422
av det siste ?ret har blitt fire ganger s? effektive i sin utvikling av 
kode ved hjelp av disse systemene. Og det er ganske presist fire ganger,

08:53.442 --> 09:02.624
kanskje om tre ?r er de ti ganger s? effektive. Og vi har en stor 
kunnskapssl?yfe som handler om at vi er en del av den globale

09:02.664 --> 09:11.631
kunnskapsallmenningen. Og ser man p? den igjen, s? er det masse 
KI-genererte ting. S? her m? man v?re litt forsiktig. Hva er det som er

09:11.691 --> 09:21.519
reelt skapt av forskere og mennesker, og hva er skapt av disse 
maskineriene. S? i dette bildet her skal vi operere i en eller annen

09:21.559 --> 09:32.602
forstand. Og da er det viktig at dette gjelder jo ... Ikke bare for oss 
innenfor naturvitenskap og teknologi. Det har stor betydning innen

09:32.702 --> 09:44.308
bredden av vitenskapene. Derfor er jeg glad for at vi har med folk fra 
andre omr?der som kan diskutere dette med Kristine og Bj?rn. S? dette er

09:44.328 --> 09:58.236
et slags overordna bilde og min forst?else av hvor disse algoritmene 
oppst?r, for ? hjelpe meg som forsker. Man kan ha andre bilder p? dette,

09:58.256 --> 10:11.940
og det f?r vi sikkert h?re litt om. Da er vi i gang. Jeg skal begynne med 
deg, Anders. Du leder et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se p? KI i

10:12.000 --> 10:21.483
utdanning. Hva er dine refleksjoner knytta til sp?rsm?let som her er 
stilt? Hvordan former KI fremtidens kunnskapsutvikling? V?r s? god,

10:21.503 --> 10:32.217
Anders. Det er et godt sp?rsm?l. N?r vi utdanner, skal vi utdanne 
studenter som skal inn i denne ... De

10:34.417 --> 10:39.359
skal virke n?r de er ferdige, men de blir en del av det under 
utdanningsl?pet v?rt. I det ?yeblikket man beveger seg inn i master- og

10:39.379 --> 10:41.459
PUD-utdanningene, tar man del i det ? utvikle kunnskap.

10:55.000 --> 11:05.007
Som utfordrer h?yere utdanning og kanskje til en viss grad h?yere ... 
Alts? hva vi gj?r i forskning ogs?, som er knyttet til flere omr?der. Et

11:05.027 --> 11:13.632
omr?de det er knyttet til, er hvorfor studentene skal komme til oss. N? 
er det jo slik at man kan tenke seg at du kan l?re ganske mange ting bare ved

11:13.652 --> 11:21.516
? chatte med en KI-agent. Det kan v?re en effektiv m?te ? l?re p?. Det kan 
v?re det f?rste stedet jeg starter. ? starte en samtale med en kompetent

11:21.536 --> 11:21.876
samtalepartner.

11:34.167 --> 11:41.019
Men da kan vi bekymre oss litt for hva som skjer da. Betyr det at vi trekker 
studentene vekk fra campus, og at de blir sittende hjemme og chatte? Det

11:41.039 --> 11:49.949
vil i s? fall v?re uheldig hvis vi ?nsker ? trekke dem inn i et 
forskningsfellesskap. De skal l?re om forskningsprosessen ved ? ta

11:50.029 --> 11:58.936
del i den sammen med andre forskere. Da blir det mer som en 
mestersvennutdanning vi ofte har n?r vi introduserer studenter. Vi

11:59.436 --> 12:09.424
ser at det er noe som trekker i forskjellige retninger. Vi har en 
teknologi som kanskje individualiserer mer av utdanningen. Fordi det

12:09.444 --> 12:19.135
gj?r mulig ? gj?re det én til én med en robot. Inn i et fellesskap n?r de 
skal l?re seg en del av forskningsaktivitetene. Det er en utfordring,

12:19.155 --> 12:25.699
og det er en utfordring som jeg tror alle institusjoner n? ser p?. Vi 
diskuterer hvordan vi skal f? studentene tilbake p? campus, og hvordan

12:25.719 --> 12:35.046
vi skal lykkes med en del av de undervisningsformene som er avhengig av 
at studentene deltar i undervisningen. Det er én akse. En annen akse g?r

12:35.246 --> 12:40.879
p? hva studentene egentlig skal l?re. Det ser ut som om vi n? skal bare 
kaste alle kortene. Vi skal n? bare l?re oss AI-ferdigheter. Det tror

12:40.899 --> 12:41.479
jeg er langt unna sannheten.

12:58.964 --> 13:08.606
Knyttet til hvordan f?rer man et argument? Hvordan analyserer man et 
argument? Hvordan tenker man? En grunnleggende ting p? hvordan du

13:08.986 --> 13:16.308
bygger avanserte strukturer i din egen hjerne. Som du etterp? kan bruke 
til ? resonnere med. Vi er avhengig av at strukturene blir

13:16.728 --> 13:24.670
tilstrekkelig komplekse. Hvorfor det? Jo, fordi hjernen v?r har 
veldig begrenset arbeidskapstett. Vi har lite ramm, p? et vis. Eller i

13:24.690 --> 13:36.856
hvert fall plass til f? enkeltelementer i arbeidsminnet v?rt. De m? 
bygges slik at de blir avanserte, og det krever hard jobbing. AI har en

13:36.916 --> 13:45.921
tendens til ? kortslutte en del av prosessene som bygger strukturene. 
B?de fordi det kan v?re fristende ? bruke AI til ? levere et produkt du

13:45.941 --> 13:58.644
blir bedt om. Vi ser en tendens til ? si at KI-agentene ikke bare kan delta 
i forskningsprosessene, men til og med kan levere en del av produktene

13:58.684 --> 14:07.529
v?re, nemlig skrive hele artiklene. Da kan vi begynne ? sp?rre oss hva 
poenget er med en artikkel. Som vi stiller studentene v?re sp?rsm?l om,

14:07.549 --> 14:13.172
hva er poenget med en stil? Poenget med ? skrive en stil eller et essay er 
ikke at det ikke er skrevet nok prosjektoppgaver fra f?r.

14:17.855 --> 14:27.278
Det er fordi man skal l?re noe av den prosessen. S?nn er det ikke helt i 
forskning. Det er ikke poenget at den som gj?r forskningsaktiviteten,

14:27.678 --> 14:37.400
skal l?re noe. Men det er ikke det eneste poenget n?r du skriver en 
artikkel. Der har artiklene ogs? en annen funksjon som g?r p? hvordan vi

14:37.480 --> 14:46.563
formidler og videref?rer kunnskapen v?r. S? p? mange vis er det mange 
koblinger her mellom hva vi gj?r i utdanningene, og hva vi gj?r i

14:46.823 --> 14:55.029
forskning. Og s? skal vi grave i denne diskusjonen ogs?. Bevege oss 
innover mot hva dette betyr for kunnskapsproduksjon.

14:55.109 --> 15:04.677
Kunnskapsutvikling. Og hvordan vi f?rer nye mennesker inn i dette 
samfunnet av kunnskapsutviklere som vi er i forskersamfunnet.

15:05.358 --> 15:11.163
Redskapet

15:11.203 --> 15:19.129
deres er jo det naturlige spr?k, enten den er fransk, norsk eller 
engelsk. S? dine refleksjoner knytta til dette sp?rsm?let n?r det

15:19.149 --> 15:28.970
gjelder kunnskapsutvikling innen humaniora. Jeg begynte som 
instituttleder for fem ?r siden, i 2021. Det er p? en m?te en annen

15:28.990 --> 15:39.953
tidsalder. Fordi det er f?r vi fikk de store modellene. Da jeg gikk rundt 
og snakka med alle avdelingene p? instituttet, hva dere trenger, hva er

15:39.993 --> 15:51.137
viktig, s? var det gjennomg?ende at vi trenger hjelp til ? f? studentene 
til ? skrive gode akademiske tekster. Humaniora er veldig hvitt, men

15:52.298 --> 15:58.922
for det meste av humaniora s? er det teksten som er 
forskningsresultatet. Vi formidler v?re ting gjennom tekst, og

15:58.982 --> 16:07.528
teksten er liksom det vi sverger ved. Derfor er det viktig at studentene 
behersker den sjangeren, og det gjorde de ikke. De kom ut av

16:07.568 --> 16:17.093
videreg?ende skole og kunne ikke skrive en god akademisk tekst med 
kilder, med kildekritikk og alle de tingene som vi stiller krav til. Og

16:17.234 --> 16:27.479
s? kom chat-GPT. Og plutselig kan studentene skrive argumentative 
tekster. For v?r del s? er det ... oppleves det som veldig

16:30.481 --> 16:45.545
dramatisk fordi at vi ... ? bruke chat for ? skrive en tekst er ikke 
akseptabelt. Vi baler veldig med det. Spesielt p? innleveringer hvor

16:45.565 --> 16:55.289
studentene tar snarveier, s? er dette et problem. Gjennom ? skrive den 
teksten s? utvikler du dine egne resonnementer. Du utvikler din

16:55.449 --> 17:08.384
kritiske tenkning, og KI kan ikke hjelpe deg med det. I Humaniora er det 
veldig stor motstand mot de store tekstmodellene. Fordi vi f?ler at det

17:08.444 --> 17:20.497
sl?r en del beina under det som er en sentral del av kunnskapen man f?r i 
Humaniora. Men vi kan bruke KI mye til spesifikke oppgaver. Det er folk

17:20.557 --> 17:31.485
hos meg som lager. Jobber med KI for ? utvikle ?vingsmateriale, for ? 
hente ut konkrete ting som studentene trenger ? jobbe med. S? det er

17:31.525 --> 17:37.309
mange m?ter ? bruke KI p? hvor vi har veldig mye ? g? p? fortsatt.

17:40.051 --> 17:49.181
Av fakultetene og disiplinene vil jeg tro at humanistene er de som er 
mest skeptiske til bruk av KI, men n?r det er sagt, s? er vi ogs?

17:50.523 --> 18:00.674
uunnv?rlige, tenker jeg. Og det er mange forskningsprosjekter p? 
gang. Hva gj?r det med oss som mennesker? Hva er etikken i det her? Hvilke

18:00.734 --> 18:12.344
relasjoner skal vi ha oss imellom. Hva med opphavsrettigheter. Det er 
veldig mange sp?rsm?l som kommer gjennom KI, og hvor humanistene er de

18:14.086 --> 18:22.814
som kan g? inn og besvare dem best mulig ut fra deres fagfelt. S? det er 
veldig mange sider av det her. Men det er en skepsis til det som g?r p?

18:22.854 --> 18:33.586
tekstproduksjon og KE, i og med at den tradisjonelle m?ten ? formidle 
forskning p? og teste studentene p?, det er gjennom tekstskrivning og

18:33.647 --> 18:43.616
essays. Det stiller krav til skoleeksamener. Og muntlige eksamener. 
Det er ikke sikkert at det er det som er den beste m?ten ? teste studentene

18:43.676 --> 18:54.623
p? i et moderne samfunn. For det er andre former for ferdigheter som 
arbeidslivet krever, enn ? kunne skrive fem sider tekst. Da over til

18:54.683 --> 19:03.871
samfunnsvitenskapene. Bj?rn, du har jo for s? vidt lenge jobba med ? 
studere trender i data for ? se p? det politiske landskapet i Europa. Hva

19:04.012 --> 19:12.700
tenker du fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv rundt dette 
sp?rsm?let? Fra et empirisk samfunnsvitenskapelig perspektiv s? er

19:12.720 --> 19:25.960
dette kanskje den st?rste endringa og alts? trykkekunsten. Dette gir 
oss helt andre muligheter enn det vi hadde f?r. Og den skrivebiten er det

19:26.000 --> 19:37.423
minst interessante. Det som er den interessante biten, er muligheten 
til ? finne det s?nn ... I staten som uten krig, s? skjer alt gjennom ord.

19:38.163 --> 19:48.008
Alt blir gjort enten gjennom et ... Enten du skriver det eller snakker. 
Eller at du har ikke-verbal kommunikasjon. Men det skjer gjennom

19:48.389 --> 20:05.978
tekst. Og n? har vi hatt en lang prosess med rimelig element?r 
digitalisering av tekster. Mens n? har jeg tilgang til det. N? kan jeg

20:06.038 --> 20:09.921
bare g? inn og sp?rre ... Kan finne

20:11.962 --> 20:28.192
alle dokumenter i EUs historie p? dette temaet. Last det ned til meg. Alt 
sammen. Rensk det opp. S?rg for ... Pr?v ? se opp hvor det b?rer

20:28.232 --> 20:38.676
enkeltdokument p? denne m?ten. S? sp?r jeg om jeg gj?r det p? denne 
m?ten. Dokumenter hvordan du gj?r alt. Og i motsetning til alle

20:38.736 --> 20:48.758
forskningsassistentene som pr?ver p? dette, s? g?r lei. Eller finner 
noe bedre ? gj?re, eller gj?r det feil. S? kan jeg sp?rre om igjen og om

20:48.778 --> 20:56.960
igjen, helt til jeg f?r produkter som er reproduserbare fra hvilke 
dokumenter jeg skal hente inn, hvordan de skal analyseres, hvordan jeg

20:57.941 --> 21:09.063
kan visualisere dette til andre brukere. Gjennom en interaktiv 
nettside, der de kan g? inn og selv finne de de er interessert i, f?r de det

21:09.123 --> 21:09.983
visualisert.

21:12.541 --> 21:26.324
Vil jeg ta resten av min karriere? Det gjorde jeg forrige uke. S? ?ret det 
enda ... Hva er da et godt empirisk, samfunnsvitenskapelig produkt?

21:27.984 --> 21:44.889
Det hjelper ikke ? ha data ifra en m?ned eller et ?r eller et par av 
sonem?l. Ha ... Hele historien. Og holde en oppdatert. S?nn at du

21:44.949 --> 21:53.416
faktisk kan beskrive ... En viktig del av samfunnslivskunnskap er ? 
beskrive samfunnet s?nn som det er, og s?nn som det har v?rt. S?nn at vi

21:53.456 --> 21:54.497
kan forst? hvordan det skal bli.

21:57.597 --> 22:11.168
Enheten vi kan beskrive p? n?, nyansene, de ?pner p? en helt annen m?te. 
Og det gj?r det òg reproduserbart p? en helt annen m?te. Det er veldig f?

22:11.208 --> 22:18.674
replikasjons... For det f?rste, inntil nylig hadde vi stort sett ikke 
replikasjonsdata. Hadde kanskje et datasett, men hvordan kom vi til

22:18.694 --> 22:24.097
det datasettet? Det var

22:24.157 --> 22:34.964
ofte litt uklart, men av og til var det noe kode der. S? kunne vi hjelpe deg 
p? vei. Men var dette dokumentert godt?

22:35.824 --> 22:47.952
Nei. Men det er veldig god til ? bare beskrive hva den har gjort. Men det er 
ingen hemmelighet. Den skriver ikke s?nn ?nsket, men veldig f? av oss

22:48.492 --> 23:05.043
... S? den skrivebiten er ikke den som gj?r den store forskjellen. Men 
alt f?r og alt etter kan bare settes p? skinnet. Ja, vi m? sjekke ting, men

23:05.363 --> 23:14.269
det ? sjekke data ... Det er iallfall veldig vanskelig ? f? din 
medforfatter og dine assistenter til ? gj?re. Men n? kan vi bare sette

23:14.289 --> 23:28.481
opp en interaktiv plattform som gj?r at jeg enkelt kan sjekke dette. Og 
s? sette dette opp som en beisjansk l?ringslinje ... Etter ? ha kodet det

23:28.521 --> 23:41.213
inn fem ganger, s? fortsetter det s?nn helt til vi har et resultat som vi 
er forn?yd med. Og det gir oss noen muligheter som vi ikke hadde f?r. S?

23:41.233 --> 23:55.251
det er helt fantastisk. Du nevnte jo, du var jo innom noe bayesiansk. 
Hvis vi g?r litt under panseret, s? er jo dette en ... Det er jo

23:55.371 --> 23:59.376
statistikkens tidsalder.

24:02.119 --> 24:09.105
Hva er dine refleksjoner knyttet til dette sp?rsm?let? Det

24:09.165 --> 24:21.735
er to veldig forskjellige ting. Hva gj?r dette med forskerhverdagen? 
Hva gj?r det i min daglige jobb? Og hva skjer med disse veldig store

24:21.775 --> 24:30.121
modellene, og hva skjer med kunnskapsutviklingen generelt? Hvis vi 
starter med det f?rste, s? syns jeg det er fint ? ha litt perspektiv, og

24:30.202 --> 24:42.648
tenke p? hvordan var verden f?r KI. Jeg har en tidligere veileder som tok 
doktorgrad p? 90-tallet. Som var jo for en liten stund siden. Og han

24:42.728 --> 24:56.877
trengte ? skaffe seg en oversikt over all mulig bruk av en bestemt type 
statistisk modell. Da m?tte han sitte p? biblioteket en hel sommer og se

24:57.097 --> 25:09.326
gjennom papirutgaver av Web of Science. Som de hadde skrevet ut alle 
titler og abstrakt p? alle titler som fantes. Det var den sommeren. Og n?

25:09.386 --> 25:18.876
l?ser vi det p? en ettermiddag, ikke sant? S? den tingen har jo endret seg 
veldig raskt. Og det, jeg tror ... Alts?, vi har alle disse mulige

25:18.936 --> 25:26.663
tingene som n? hjelper oss. S? hvordan setter vi det i sammenheng, og 
hvordan passer vi p? at den informasjonen vi f?r, faktisk er riktig

25:26.703 --> 25:40.898
informasjon? Og s? skjer veldig spennende ting i forskningsfronten. 
Det er f.eks. v?rmeldinger. V?rmeldingene vil endre seg helt. N? g?r vi

25:41.078 --> 25:51.788
òg til KI-modeller som kj?rer p? en laptop p? ti minutter, hvert det man 
trengte en supercomputer for ? gj?re f?r. Det er kjempespennende, det

25:51.828 --> 26:01.615
som skjer akkurat n?. For n? har man f?tt modeller som kj?rer og gir noen 
svar. Og s? n? kommer neste b?lge, hvor forskerne pr?ver ? skj?nne

26:02.215 --> 26:14.163
hvordan kommer disse modellene frem til disse svarene? Hele tida 
trenges nye forskningssp?rsm?l som kommer pga. dette her. S? det er mye

26:14.183 --> 26:22.318
? tenke p?, men jeg syns ogs? det skjer veldig mye spennende. Ole 
Kristian, du er instituttleder p? Institutt for informatikk. Det er jo

26:22.458 --> 26:32.822
digitaliseringens mor i Norge. Og det ble vel sagt for noen ?r siden av 
noen, ikke p? universitetet, at samfunnet er gjennomdigitalisert.

26:33.022 --> 26:41.525
Men jammen fortsetter det med full kraft. Og i tillegg til ? v?re 
instituttleder, s? er det jo ogs? ... Du jobber jo med faget. S? hva er

26:41.545 --> 26:53.132
dine refleksjoner, Ole Kristian, knytta til sp?rsm?let? Ja, jeg har 
lyst til ? starte med ? si at et av de store problemene innenfor moderne

26:53.452 --> 27:01.439
forskning og vitenskap g?r jo p? mengden informasjon man skal forholde 
seg til. Det er lenge siden en forsker innenfor et eller annet

27:01.459 --> 27:10.206
spesialfelt virkelig har kunnet f?lge med p? all litteratur som er 
relevant innenfor det fagomr?det. Det er én anvendelse av KI, ? hjelpe ?

27:10.246 --> 27:19.950
sortere den informasjonen. Det er det dere er inne p?. At man kan rett og 
slett be om ? f? alle artikler som nevner en eller annen bestemt ...

27:20.090 --> 27:28.194
Selvf?lgelig et ord, men ogs? som omtaler et eller annet emne, kanskje i 
kombinasjon med noe annet du er veldig interessert i. Det er et

27:28.234 --> 27:40.900
fantastisk sorteringsinstrument, og selvf?lgelig med de forbehold 
om at den kanskje ikke sorterer akkurat p? en ... Det kan v?re ting som

27:40.960 --> 27:53.801
ikke er med, osv. Men det er et nyttig verkt?y der. Som et omr?de jeg har 
jobbet mye innenfor selv, s? har det jo skjedd enormt mye. 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐en

27:53.821 --> 28:02.686
innenfor helse i dag er i stor grad p?virket av KI-utviklingen. De 
fleste i dag kjenner vel til alfafold. Den nyeste versjonen er vel

28:02.746 --> 28:13.752
alfafold 3. Som alts? er et verkt?y for ? predikere proteiners 
3D-struktur. De verkt?yene, alfafold 1, 2 og 3, de er blitt ekstremt

28:13.812 --> 28:24.301
gode n?. Hvorfor er dette et viktig problem? Jo, fordi design av moderne 
medisiner er i stor grad avhengig av at man nettopp klarer ? forutsi

28:24.361 --> 28:37.064
hvordan disse proteinene folder seg. Og det er ... I fortsettelsen av 
det s? ser man n? at innenfor design av medisiner, alts? drug design, s?

28:37.124 --> 28:50.630
ser man at KI er kommet for fullt. S? de store farmas?ytiske firmaene 
bruker dette n? i stort monn. For ? produsere nye medisiner, s? hvis man

28:50.670 --> 29:01.837
f.eks. sier vi kommer med et nytt virus, s? kan man bruke disse 
verkt?yene til ? forutsi og rett og slett designe et antistoff som vil

29:01.877 --> 29:14.045
binde seg til dette viruset og som vil kunne eliminere det. Og dermed 
kunne redusere tiden det tar ? lage en vaksine betydelig i forhold til

29:14.065 --> 29:24.194
hva man s? under pandemien, f.eks. Hvis man g?r tilbake til dette med 
virus, alts? 篮球即时比分_nba比分直播-彩客网重点推荐 under pandemien, s? husker jo de fleste at vi gikk

29:24.214 --> 29:32.541
og ventet og ventet p? de vaksinene. For de m?tte jo pr?ves ut. De m?tte 
pr?ves ut i store populasjoner f?r man utsetter hele befolkningen for

29:32.561 --> 29:41.967
det. Og det er gode grunner til det. For medisiner har alts? 
bivirkninger, til dels alvorlige bivirkninger. Noe av det som gj?r at

29:42.007 --> 29:52.837
s?nne kliniske studier tar mye tid, er at gullstandarden for ? 
gjennomf?re s?nne, er at man tar en gruppe mennesker, som da deltar i

29:52.877 --> 30:02.546
studien, og s? splitter de i to grupper. Noen f?r vaksinen, og noen f?r 
bare saltvann spr?ytet inn. Da sier man at man randomiserer. Det er helt

30:02.566 --> 30:11.589
tilfeldig hvem som havner i hvilken gruppe. Og de som f?r vaksinen, 
eller f?r spr?yte, vet ikke om de f?r ekste vaksine eller bare saltvann.

30:12.288 --> 30:13.469
Det

30:15.630 --> 30:25.776
som er problemet med det, er at hvis det er 1000 mennesker som f?r 
spr?yten, s? betyr det at 500 av dem ikke f?r vaksine. Det hadde v?rt mye

30:25.816 --> 30:33.120
bedre hvis man kunne gitt alle sammen dette. Da hadde du f?tt testet 
bivirkninger i 1000 mennesker istedenfor i 500. Det man ser n?, er at man

30:33.140 --> 30:34.681
er i ferd med ? utvikle veldig gode metoder.

30:38.984 --> 30:46.929
Rett og slett slippe ? ha denne kontrollpopulasjonen. For man kan bruke 
historiske kontroller. Pasienter som har v?rt behandlet tidligere,

30:47.769 --> 30:54.873
eller pasienter med lignende tilstander, og som ikke har f?tt vaksine. 
S? kan man trekke de ut av store databaser. Det er det man kaller for real

30:54.913 --> 31:04.419
world data, for ? si det p? godt norsk. Man samler jo informasjon om alle 
pasienter som har v?rt gjennom et sykehus. Store registre som ligger i

31:04.459 --> 31:15.054
Norge og i andre land. Og det at man da kan bruke KI til ? designe en 
populasjon som man kan kontrollere mot, det reduserer faktisk tiden

31:15.195 --> 31:25.805
det tar ? gjennomf?re en klinisk studie enormt mye. Og det gj?r den 
billigere. Og i tillegg gj?r det at man kan f? solide studier ogs? p?

31:26.246 --> 31:35.014
medisinske tilstander som er sjeldne. Og det er faktisk et problem om du 
har en sjelden sykdom. For selv om det fins et potensielt medikament mot

31:35.054 --> 31:43.981
den, s? er det vanskelig ? f? tak i nok pasienter til ? gjennomf?re en 
s?kalt randomisert studie. Kan man da bruke historiske kontroller, s?

31:44.021 --> 31:55.686
vil det spare en for tid. Jeg vil nevne et annet eksempel p? hvor KI kan 
gj?re en stor betydning. Spr?kmodeller har jo v?rt nevnt her. Den

31:55.746 --> 32:07.390
tabloide m?ten ? si det p?, er at man har en lang setning, og s? kan man 
predikere hva det neste ordet i den setningen er. Men den setningen

32:07.611 --> 32:16.533
trenger ikke ? v?re norsk eller engelsk eller et naturlig spr?k. Den kan 
jo v?re noe helt annet. Ogs? innenfor helse har vi en type setning hvor

32:16.573 --> 32:24.935
man er veldig interessert i ? predikere hva det neste ordet er. Og det jeg 
tenker p? da, er for en gitt pasient som ... La oss si f.eks. en

32:24.975 --> 32:33.717
kreftpasient som er gjennom et langt behandlingsforl?p. S? kan vi 
tenke oss alt det som blir registrert om den pasienten i l?pet av

32:33.777 --> 32:44.807
sykehusoppholdet. Et CT-bilde, et MR-bilde, en blodpr?ve, en 
radiologirapport, en vurdering av kliniker osv. Alt det kan vi tenke p?

32:44.887 --> 32:52.655
ord. Og de har en bestemt rekkef?lge. F?rst gjorde de det, og s? gjorde de 
det. Og s? gj?r man en responsevaluering etter ? ha f?tt en behandling

32:52.695 --> 33:01.159
osv. Der er det utrolig interessant, hvis man kan predikere det neste 
ordet i den setningen. Med andre ord, hva ville den neste fornuftige

33:01.199 --> 33:10.863
behandlingen v?re? Hvordan kommer pasienten til ? respondere p? det 
man n? har gjort, osv. S? det ? bruke spr?kmodeller til helt andre typer

33:11.023 --> 33:20.127
data, hvor man har sekvenser av alt annet enn naturlige ord, er en 
utrolig viktig anvendelse. Og der er det i ferd med ? utvikle seg

33:20.147 --> 33:30.551
systemer. Jeg tror det kommer til ? transformere helsevesenet. S? 
innenfor forskning generelt p? helse s? kan man si at det var f?r og etter

33:30.871 --> 33:39.175
KI-modellene. Og n?r jeg sier KI-modellen, s? tenker jeg p? mer enn 
ChatPPT. For det er selvf?lgelig veldig mye mer. Dette er en utvikling

33:39.215 --> 33:49.760
som har p?g?tt n? siden ... Alts? egentlig fra 1950-tallet, men siden 
2010 s? har det v?rt en enorm utvikling. Og s? kom jo spr?kmodellene

33:49.800 --> 34:04.449
sist, da. Dere har jo alle v?rt innom ... det er ganske mange muligheter. 
Jeg vil se p? et par utfordringer, og det er s?rlig ordet tillit. Hvordan

34:04.589 --> 34:14.796
skaffer vi oss tillit? Disse systemene kommer fra ... Kommersielle 
akt?rer, noen av dem veldig sv?re. Vi vet ikke 100 % hva som er bak

34:14.836 --> 34:26.946
panseret. Det er stor bevegelse i verden for ? lage ?pne modeller, og det 
liker jo vi i Akademia. Og det jobber vi jo for. Du nevnte ... Jeg begynner

34:26.986 --> 34:39.495
med deg, Bj?rn. Hvordan skaffer du deg tillit til det som skjer? Og 
hvordan anvender du det n?r du skal presentere. Hva gj?r du for ?

34:39.756 --> 34:53.807
forsikre deg om at disse tingene du f?r presentert, er korrekt eller har 
en riktighet som du oppfatter er presist i ditt fag. N?kkel?ret er

34:54.148 --> 35:10.101
reproduserbarhet. At ... Den prosessen med ? hente inn data. Jeg f?r 
ikke bare teksten, men jeg f?r linken til hvor teksten kan finnes, hvor

35:10.221 --> 35:27.852
andre kan hente inn den. Og s? n?r den ... Kodingen av den teksten m? òg 
gj?res gjennom et script. S? jeg er i stand til ? skj?nne det, for jeg har

35:28.332 --> 35:40.941
brukt altfor mye tid til ? l?re meg dette. S? jeg kan skj?nne hva som 
skjer, jeg kan g? inn og endre det. ... beskrive det hvis noen sp?r, og

35:41.021 --> 35:52.326
andre uavhengige kan se p? det. De kan kj?re det p? sin egen maskin og f? 
det samme resultatet. I form av at de f?r de samme dataene. Og s? g?r det jo

35:52.366 --> 36:02.270
an ... Det er jo mange ?pne modeller, og vi har jo plattform for lett ? 
hente inn ?pne modeller og kj?re p? v?r egen maskin. S? dermed kan en

36:02.330 --> 36:16.391
teste p? flere ulike modeller, og hvis en f?r ... Hvis det ikke ser veldig 
forskjellig ut, s? er vi mer usikre. Innenfor statsvitenskap er det

36:16.731 --> 36:26.153
gjort en del forskning ... Vi er jo veldig interessert i ideologi, s? vi 
er en del som koder ideologien til de tekstene som spr?kmodellene

36:26.934 --> 36:31.495
produserer, og finner ut hvor de har deres politisk-ideologiske 
beviser.

36:37.156 --> 36:46.007
Jeg stoler ikke p? noe resultat der jeg ikke har mulighet til ? 
reprodusere det sj?l.

36:57.878 --> 37:09.965
Jeg er statsviter, jeg er ikke informatiker eller statistiker. S? vil 
det v?re noen tekniske ting som jeg forst?r p? et overordnet niv?,

37:10.645 --> 37:13.747
kanskje ufullstendig ... Da kan man teste p? andre m?ter ...

37:18.550 --> 37:29.513
Hvis jeg gir deg grunnlaget for de slutningene jeg treffer i artikkelen 
... Bare gj?r det selv. Du f?r kanskje ikke ... Dette vil gi deg akkurat

37:29.533 --> 37:36.595
det jeg har sagt i artikkelen. Og s? vil du kanskje gj?re det p? en annen 
m?te. Hvis du finner helt andre ting, s? vil jeg gjerne at du skal vite

37:36.635 --> 37:49.138
det. Det er derfor jeg deler hele prosessen med deg. Og n?, med KS som er 
mye lettere for en samfunnsviter, ? sette dette opp ... Vi

37:51.459 --> 38:03.343
l?rer ikke v?re studenter dockercontainer, og hvordan ting skal 
settes opp. Men n? kan vi f? det satt opp p? en m?te som vil v?re

38:03.363 --> 38:17.810
reprodusert p? alle ulike systemer for rimelig lang tid framover, gitt 
at den versjonen av softwaret er tilgjengelig. S? lenge jeg ikke

38:17.890 --> 38:29.913
baserer hele analysen p? at de skal ... ... at det er en kommersiell 
spr?kmodell som klassifiserer teksten min, s? er dette rimelig

38:29.933 --> 38:38.795
sikkert. Men jeg kan fremdeles si hva jeg da brukte. Men hvis du f?r litt 
andre resultater med en annen modell, s? kan noe av det ogs? v?re noe av

38:38.975 --> 38:49.498
det beste modellen er n?. Alt som jeg er interessert i i statsvitenskap, 
det er latent. Det er niv? p? demokrati. Det er ideologisk plassering.

38:50.638 --> 39:04.521
Det er ingen som er p? 3,5 p? en h?yre-venstre-skala. Det kommer jo an p? 
hvordan vi satte den skalaen. S? det er noe variasjon der uansett. Men

39:04.721 --> 39:19.284
det m? v?re reproduserbart. Det m? v?re mulig for andre ? sette seg inn i 
hva de har gjort, og f? tilsvarende substansielle resultater. Tillit,

39:19.445 --> 39:29.634
naturvitenskap og fysikk, det er jo p? én m?te en slags eksakt 
vitenskap. Men det er jo ikke bare det. Hvordan ser du p? dette

39:29.774 --> 39:42.794
tillitssp?rsm?let fra ditt st?sted? Som forskersamfunn har vi bygd 
opp den tilliten til prosessen og resultatene. KI, b?de som

39:42.814 --> 39:50.156
spr?kmodeller og som generelt metoderammeverk, griper dypt inn i 
mange av de vitenskapelige prosessene vi har. Det er en viktig

39:50.196 --> 40:00.238
infrastruktur for mye av forskningen vi gj?r. Men noen ganger kan vi 
tenke oss at man automatiserer hele forskningsprosessen. For tre uker

40:00.258 --> 40:08.061
siden var det en artikkel om det de kalte AI Scientist. Som var en 
helautomatisert variant av en forsker som gjorde hele

40:08.101 --> 40:17.364
forskningsprosessen. Vi har automatiserte kjemilabber hvor du kan 
styre det hele via KI. Og vi har en god del av fysikktypeeksperimenter,

40:17.404 --> 40:24.447
s?rlig der du gj?r det med modellering. Hvor egentlig hele den 
prosessen du gj?r som forsker, kan automatiseres. Men da blir

40:24.568 --> 40:33.493
sp?rsm?let hvordan kan vi da stole p? resultatene som kommer ut. I 
hvilken grad har vi innsikt? Et viktig poeng var nettopp det som ble

40:33.533 --> 40:40.099
nevnt her i stad. At vi i st?rre grad n? kan jobbe med tolkbarhet. Vi kan se 
hva i modellene det er som er ... Det

40:42.683 --> 40:52.300
?pner ogs? for nye m?ter ? utforske naturen p?. En interessant retning 
innenfor fysikk er at vi trener opp modeller til ? kunne reprodusere.

40:53.673 --> 41:02.103
Det endrer p? hva det betyr ? forst? noe. Tradisjonelt har 
fysikkforst?else v?rt at du klarer ? formulere en elegant forenklet

41:02.143 --> 41:09.492
modell av et system. Og s? kan du forst? hvordan den modellen virker. Men 
n? flytter vi kanskje det og sier at nei, kanskje vi ikke trenger ?

41:09.532 --> 41:15.475
formulere den modellen. Kanskje det holder at den modellen er inni en 
maskin? Bare den klarer ? reprodusere det vi observerer av data

41:15.495 --> 41:23.620
tilstrekkelig godt. Men hvordan kan vi da si at vi forst?r det i det hele 
tatt? Kan vi ha tillit til modellen n?r vi ikke vet akkurat hvordan den

41:23.680 --> 41:31.364
reagerer p? noe som er utenfor det som har v?rt? Dette er n? utfordringen 
med de AE-baserte meteorologiske systemene. De siste hundre ?rene har

41:31.384 --> 41:37.288
vi bygget opp en veldig stor tillit til meteorologiske modeller basert 
p? fysikkmodellering. Og det har egentlig v?rt en av de store

41:37.328 --> 41:46.491
suksesshistoriene fordi vi hvert tiende ?r har klart ? f? én dag bedre. 
Og

41:46.591 --> 41:56.334
s? plutselig har vi f?tt modeller som kan kj?re p? en laptop og som gir 
like gode, om ikke bedre, resultater. Men er disse like robuste? Hva

41:56.374 --> 42:02.675
skjer hvis det blir en gradvis endring i dataene gjennom 
klimaendringer eller andre ting? Klarer disse modellene ? fange opp

42:02.695 --> 42:09.837
den gradvise endringen? S? vi har en annen form for tillit i 
utgangspunktet til ting hvor f.eks. fysikk eller flydmekanikk ... Vi

42:09.897 --> 42:14.284
vet at disse modellene ikke alltid gir gode resultater. S? vi har en 
veldig dyp tillit til en del av den vitenskapen som vi har bygd det opp.

42:22.773 --> 42:31.484
N?r vi n? introduserer KI som en viktig infrastruktur i mye av det vi 
gj?r, fordi at vi kan p? et vis tappe p? den, eller redusere den tilliten

42:31.524 --> 42:36.730
vi har bygd opp over lang tid. S? vi m? gj?re det litt forsiktig. Vi m? 
gj?re det, som Bj?rn nevner, med reproduserbarhet.

42:39.614 --> 42:45.779
Interessant artikkel hvor man har pr?vd ? reprodusere masseartikler. 
Political science kom ikke s? d?rlig ut i den artikkelen.

43:02.513 --> 43:13.101
Det ? klare ? holde p? den tilliten og se hvordan vi kan bruke KI som 
infrastruktur og samtidig opprettholde den tilliten ... S? kan man g?

43:13.141 --> 43:19.705
inn p? en lang diskusjon omkring hvordan dette endrer p? 
forskningsprosessene. Hvilke deler av forskningsprosessene blir

43:19.746 --> 43:27.691
viktige? Kanskje blir det mer et overordnet netaniv? fordi du kan 
automatisere en god del av de tingene som en masterstudent eller

43:28.092 --> 43:39.457
kanskje til og med en PhD-student har gjort tidligere. ... for ? se 
dette, s? er det en kjent matematiker. Han har en interessant blogg hvor

43:39.477 --> 43:49.104
han reflekterer omkring hvordan han bruker spr?kmodeller i ? utvikle 
matematikk. Han var i et podkastintervju for noen uker siden med en som

43:49.124 --> 43:56.990
heter Dvarkash. Han reflekterer omkring hvordan matematikk som fag 
endrer seg i m?te med spr?kmodeller.

44:00.513 --> 44:05.957
Som man for 100 ?r siden gjorde i matematikk. Som fysikere trengte vi 
matematikere. S? det gjorde matematikere for 100 ?r siden. Det gj?r

44:05.977 --> 44:06.998
ingen matematikere n?.

44:11.819 --> 44:20.002
Vi trenger ikke de metodene lenger p? samme vis, for det gj?r 
datamaskiner. S?nn

44:20.042 --> 44:25.103
kommer det til ? v?re med fysikk, s?nn kommer det til ? v?re med 
statsvitenskap og s?nn kommer det sikkert ogs? til ? v?re med en god del

44:25.123 --> 44:31.665
human?ra. Jeg er veldig bekymret, f.eks. n?r jeg observerer at de 
studentene i Norge som f?r minst introduksjon til AI, det er

44:31.985 --> 44:39.368
arkeologistudentene. Hvorfor bekymrer det meg? Jo, fordi jeg tenker 
p? arkeologi som et fag som vil ha veldig stor nytte av mange

44:39.408 --> 44:46.930
forskjellige KI-modeller. S? faget arkeologi burde bli oppdatert for 
? inkludere KI. Og s? kommer ogs? utdanningen av studentene v?re til ?

44:46.950 --> 44:55.613
bli det. Du nevnte v?r. Da hadde jeg tenkt ? hoppe til Kristine, men n? g?r 
jeg til Tordis. For det var ogs? dette tillitssp?rsm?let. Alts?,

44:55.673 --> 45:04.953
hvordan sikrer vi oss det? Og n? har jo Anders v?rt litt innom det, men 
dine refleksjoner knyttet til akkurat det sp?rsm?let. Ja, jeg m? sv?ye

45:04.974 --> 45:14.377
litt inn p? det her, men dette med ? ... Ting endrer seg. Og det er hva vi 
trenger ? gj?re, det kommer til ? endre seg. Og jeg tror kanskje vi

45:14.457 --> 45:26.062
starter ? g? litt bort fra ? selv booke ting til ? selv booke tester til ? 
sjekke om ting gj?r det de skal. Og det er ogs? en veldig viktig ting om det

45:26.122 --> 45:34.284
trenger kunnskap til ? gj?res riktig. S? det kommer p? en m?te ... 
Matematikerne gj?r noe annet i dag fordi de ikke l?ser

45:34.324 --> 45:43.272
differensiallinjer. S? de har ikke s?nn l?pet?rr for oppgaver. S? det 
er dette med at vi m? bare flytte oss litt til hva vi fokuserer p?.

45:44.632 --> 45:49.274
V?rmodellene

45:49.334 --> 46:00.998
trenger fortsatt 'human in the loop'. Vi trenger fortsatt den 
meteorologiske ekspertisen og noen kirkevarslinger f?r den legges

46:01.038 --> 46:13.777
ut. Jeg mener vel at det m? v?re ".human in the loop". i alt her, men det kan 
vi jo komme tilbake til. I The Hitchhiker's Guide to the Galaxy

46:13.917 --> 46:23.067
plasserte han forfatteren en fisk inni ?ret til hvem som helst, som 
oversatte, slik at alle kunne snakke sammen.

46:26.802 --> 46:38.451
Dette handler jo om spr?k. Hva tror du vil skje med spr?kene, og hva 
?nsker du at ikke skal skje eller skje med spr?kutviklingen? Spr?ket er

46:39.031 --> 46:51.241
en vesentlig del av v?r kultur over hele verden. Det er stor variasjon. 
Hvordan vil dette p?virke spr?kutviklingen generelt, og ikke minst

46:51.381 --> 46:59.917
forskningen i spr?k? Det er jo et kjempestort sp?rsm?l. 
Spr?kutvikling

47:00.577 --> 47:14.347
som naturlig talt spr?k tror jeg i liten grad p?virkes. For det er en 
egenskap som dels, i hvert fall noen av oss mener, er biologisk koda. Og i

47:14.407 --> 47:23.133
tillegg som er noe som oppst?r i interaksjon. S? selve 
spr?kutviklingen, hvis du ser bort fra p?virkninger av overflate, s?

47:23.153 --> 47:35.883
tror jeg ikke det er s? veldig ... Det kan ha mye ? si for hvordan vi l?rer 
fremmedspr?k. Det kan iallfall ha det. Her har vi sterke verkt?y som kan

47:36.984 --> 47:43.690
gi direkte tilbakemelding i en l?ringsfase.

47:44.130 --> 47:56.120
Det er noe som skoler og ogs? vi som universiteter, som l?rere, har mye ? 
hente p? ? ta ut. Og s? er det de som jo gjerne vil ha denne Babel Fish-en inn

47:56.140 --> 48:10.130
i ?ret. Jeg tror du kommer et stykke med det. Jeg har akkurat v?rt hos 
fris?r i S?r-Korea. Som ikke snakka et kl?yva ord engelsk. Og det er en

48:10.150 --> 48:20.854
litt s?nn ... N?r du har langt h?r og gjerne vil fortsette ? ha det, s? er 
det en litt s?nn skummel opplevelse. Da kommer hun med en telefon, s?

48:21.194 --> 48:27.438
dikterer hun, og s? kommer en mekanisk stemme som oversetter til 
engelsk. Det er et element?rt eksempel p? ... Du kan f? ting til ? funke p?

48:28.019 --> 48:30.601
et veldig element?rt niv?, men jeg tror at ogs? i framtida ...

48:37.145 --> 48:47.296
Vi vil ha behov for den mellommenneskelige kontakten som g?r utover ord 
for ord. Det som g?r p? den kulturelle forst?elsen, det ? kunne m?te

48:47.336 --> 48:55.445
mennesker. Og du kan ikke ha en heart to heart hvis du er avhengig av ? 
snakke inn i en telefon som oversetter. S? jeg tror ikke at dette er noen

48:55.545 --> 49:08.368
trussel. Det gir en annen m?te ? l?re andre spr?k p?, som kan v?re mye mer 
m?lretta enn det vi har hatt f?r. Jeg er ikke noe bekymra for den delen.

49:08.648 --> 49:21.131
Men jeg tror at mye av det vi gj?r i humaniora, vil m?tte endre seg, vil 
kunne endre seg, vil kunne utvikle seg p? nye m?ter takket v?re KI. Og s?

49:21.151 --> 49:33.452
har jeg litt lyst til, i forlengelse av det du sier, for det sl?r meg litt 
at ... Hva vi forsker p? er s? forskjellig. Jeg er en empirisk lingvist.

49:33.492 --> 49:43.538
Jeg henter inn masse data fra spr?k som ingen har snakka p? 1000 ?r. Og s? 
systematiserer jeg det. Da kan jeg bruke KI i den prosessen for ? hjelpe

49:43.578 --> 49:56.666
meg med den systematiseringa. Mens andre humanister vil jo g? inn og 
tolke tekster i mye st?rre grad hvor jeg tror det er ... Mye viktigere ? ha

49:56.706 --> 50:09.053
den menneskelige biten inne, og det tolkningsaspektet som ligger ... 
Det er en annen m?te ? forske p?, rett og slett. Da kommer det

50:09.073 --> 50:17.098
argumentative, da kommer teksten mye sterkere inn. S? jeg tror det 
kommer veldig an p? hva v?r forskningsmaterie er, i hvor stor grad,

50:20.015 --> 50:25.117
KE gir ogs? en mulighet til ? f? innsikt i noe vi kanskje ikke har f?tt 
innsikt i tidligere. Hvordan l?rer vi spr?k? Det er vanskelig ? gj?re

50:25.137 --> 50:25.998
gode eksperimenter som er etiske.

50:43.505 --> 50:46.966
Men n? har vi f?tt en ny m?te ? studere p?. Vi har

50:50.487 --> 50:58.390
observert at flerspr?klighet er nyttig fordi det kan gi deg bredere 
begrepsgrunnlag. Og det er ikke s? vanskelig ? forst?, fordi ord mapper

50:58.450 --> 51:07.294
ikke direkte til begreper. Og det kan v?re nyttig ogs? n?r du skal trene 
spr?kmodeller. Da f?r du separert

51:07.394 --> 51:17.020
ut ordenes konkrete betydning i forhold til deres meningsrom. Det har 
ogs? kommet forskning p? hvilke deler av hjernen som er involvert i

51:17.100 --> 51:23.343
ulike tankeprosesser. Man ser ofte

51:23.824 --> 51:31.088
n? at tenkning inni hodet v?rt ikke skjer i spr?k. Spr?ksenteret i 
hjernen er i hovedsak kun involvert n?r vi laster ting inn og ut av

51:31.108 --> 51:40.431
hjernen. Mens nesten alle funksjoner i hjernen er relatert til andre 
omr?der. S? kan du i tillegg gj?re masse kule ting hvor du kan nappe over

51:40.471 --> 51:47.573
hvordan representasjonene i hjernen er i en spr?kmodell. S? begynner 
vi ? f? verkt?yene til ? kunne gj?re alt dette. Det kan utfordre ting i

51:47.613 --> 51:49.353
human?ra, s? det er en veldig spennende diskusjon.

52:00.657 --> 52:07.781
Det er v?rt f?rste m?te med noen som nesten tenker som oss, men som ikke er 
mennesker. S? det kan v?re med p? ? definere hva som gj?r oss til

52:07.801 --> 52:17.426
mennesker. For hvordan er vi forskjellige fra denne fremmede 
intelligensen vi m?ter der ute? Som kan v?re veldig spennende i ? bli

52:17.466 --> 52:27.352
bevisst og formulere hva som er unikt for oss. Hva er det menneskelige? 
Som jeg tolker som en del av grunnoppdraget eller grunntanken i

52:27.372 --> 52:41.171
humaniora. Menneskesett innenfra. Har du lyst p? en kommentar? Jeg er 
veldig enig i det her. Det ?pner s? mange d?rer. Jeg tror kanskje ikke vi

52:41.211 --> 52:47.917
har ... Vi ikke helt klarer nesten ? ta det inn over oss. Ogs? fordi det 
skjer s? fort.

52:50.641 --> 53:02.824
Ole Kristian, disse systemene som vi ser i et lite vindu, eller som vi f?r 
en liten bot p? v?r telefon, bak der er et enormt maskineri. Og det er

53:02.884 --> 53:13.006
bygget opp, det er data, det er regnekraft, det er masse forskjellige 
ting. Dette skal vi da p? den ene sida gj?re kostnadseffektivt, vi skal

53:13.046 --> 53:24.587
gj?re det milj?vennlig, og vi skal ha tillit til det. Hva tenker du er det 
viktigste vi gj?r for at vi ... For ? skape p? mange m?ter ... For at vi,

53:25.087 --> 53:35.994
ikke vi som sitter her, men de som skal ta i bruk den kunnskapen vi 
produserer, faktisk stoler p? hva vi gj?r. Jeg skal svare p? det. Jeg vil

53:36.074 --> 53:46.359
komme med en liten kommentar til dette med utviklingen av naturlig 
spr?k. Vi er vel kjent med at det fins m?ter ? detektere om noe er

53:46.399 --> 53:58.613
produsert av en av disse spr?kmodellene. De er ganske gode, og grunnen 
til at de detekterer det, er at spr?kmodellene formulerer seg N? er det

53:58.653 --> 54:09.141
jo studier som faktisk viser at mange mennesker er i ferd med ? ta etter 
denne m?ten ? snakke p?. Fordi man lar seg ... Og veldig mye av den teksten

54:09.161 --> 54:16.867
som er ute n?, er jo I-generert. Og at man faktisk har gjort studier hvor 
man vet at folk ikke har brukt chachipiti og disse modellene til ?

54:16.907 --> 54:29.595
skrive. Likevel ser vi at ordfrekvenser avviker fra det man ser 
tidligere. Som man har latt seg p?virke av spr?kmodellene.

54:29.675 --> 54:39.441
Er det bare enkeltord vi snakker om, eller er det hele m?ten ? tenke p? og 
resonnere p? som blir p?virket av KI-modellene. S? det er jo et samvirke

54:39.501 --> 54:50.547
her. Vi m? bare innse ... Vi samspiller med dem n?. Vi har nok litt lett for 
? antropomorfisere eller menneskeliggj?re disse. Og akseptere

54:50.567 --> 55:00.033
tilbake til dette med tillit. Vi aksepterer nok i st?rre og st?rre grad 
den m?ten ? resonnere p? som de gj?r, og blir dratt inn i den logikken. S?

55:00.073 --> 55:10.059
hvordan kan vi gj?re dette tillitsbasert? Jeg tror jo vi mennesker er 
vanedyr. Og jeg tror det er s?nn at hvis vi ser at noe fungerer, s? etter

55:10.079 --> 55:21.006
hvert s? stoler vi p? det. Vi f?r tillit til ting som fungerer. Hadde jeg 
stolt p? en KI-lege i dag ... Nei. Men hvis dette n? rulles ut og det

55:21.086 --> 55:28.834
fungerer bra, s? etter hvert s? vil man tenke at det er trygt. Jeg kommer 
til ? ikke v?re den f?rste som setter seg i et fly hvor det er en KI-pilot,

55:29.334 --> 55:38.080
men alts? n?r dette er g?tt i to ?r og det viser seg at de flybillettene er 
billigere, ja da setter jeg meg p? det flyet. S? vi er vanedyr. S? det er

55:38.140 --> 55:47.963
det tillit g?r p?. Det er rett og slett bare ... N?r vi f?r riktig svar, og 
vi f?r de riktige tingene lenge nok, s? tenker vi at dette er trygt nok. S?

55:48.003 --> 55:57.646
tillit er jo ikke noe s?nn absolutt her. S? hvordan skape tillit til 
dette her? Jeg tror det er veldig viktig ? ha mennesker i loopen. Men det

55:57.706 --> 56:08.132
er et problem der. Og det er klart, hvis man g?r tilbake til dette 
helseeksempelet. I dag har man flere og flere verkt?y, KI-verkt?y, som

56:08.192 --> 56:22.964
hjelper en ? tolke f.eks. r?ntgenbilder og radiologibilder. Men de 
skal alltid ses p? av en radiolog og en lege som spesialist. Hvor lett

56:23.004 --> 56:33.910
blir det ? f? folk til ? utdanne seg til dette om fem ?r? Hvem vil bli 
radiolog om fem ?r, n?r man vet at KI-systemene er s? gode som de er? S?

56:33.950 --> 56:42.233
hvis din eneste rolle som lege skal v?re ? sjekke og si ... Ja, det ser 
greit ut, det ser greit ut, det ser greit ut ... Det h?res ut som en ganske

56:42.293 --> 56:52.917
kjedelig jobb. Det er den kreative delen ved yrket som sikkert trekker 
mange mot den jobben, nemlig ? v?re smart og finne ut hva dette her er. S?

56:53.217 --> 57:01.781
jeg tror ikke s? veldig mye p? det der at mennesker om fem og ti ?r kommer 
til ? drive og validere disse tingene hele tiden. Jeg tror vi kommer til ?

57:01.821 --> 57:11.184
stole mer og mer p? dem, og det m? vi bare finne oss i. Og samtidig m? vi da 
finne andre mekanismer. Vi er n?dt til ? finne mekanismer. Vi er n?dt til

57:11.744 --> 57:20.607
? kanskje ha mennesker i loopen p? en annen m?te enn ? se p? hvert enkelt 
radiologibilde osv. Vi er n?dt til ? ha et overordnet system, vi m? ha

57:20.647 --> 57:31.270
regulatoriske ... Vi m? ha regler, vi m? ha rutiner for dette her. Og 
dette er ikke noe som kan l?ses i hvert enkelt utviklingsprosjekt. Her

57:31.310 --> 57:41.133
er det utrolig viktig ? ha ... Men regjeringen har jo lagt ut ogs? r?d om 
hvordan man skal g? fram hvis man skal utvikle KI-l?sninger. Utrolig

57:41.173 --> 57:50.156
viktig ? ha det. Og s? har vi ogs? europeisk AI-akt n?. S? det er mye som er 
tenkt, og mye skal tenkes videre rundt hvordan man gj?r det. Det ene er n?

57:50.196 --> 58:00.443
rene lover, men det andre er rett og slett ... Gode tips til alle som 
?nsker ? utvikle s?nne l?sninger. Og s? har vi et stort senter som heter

58:00.463 --> 58:04.827
Tr?st. Som er et av disse seks KI-sentrene i Norge n?. Og som nettopp 
fokuserer p? hvordan vi kan f? ...

58:15.637 --> 58:24.502
P?likelige l?sninger ved hjelp av kunstig intelligens. Grunnen til at 
man trenger et KI-senter som har f?tt 200 mill. kr for ? jobbe p? dette, er

58:24.602 --> 58:34.528
nettopp fordi det er ingen enkle fiks p? dette her. Ingen l?sninger som 
jeg klarer ? dra opp av hatten her og n?, men dette m? man forske p?. Det er

58:34.548 --> 58:43.978
et stort og viktig forskningsfelt. Du skal f? en kommentar, og s? har jeg 
ett sp?rsm?l til dere til slutt. Bare en kjeft om det med tillit. I

58:44.098 --> 58:56.121
Statsviter har vi forska mye p? politisk tillit. Det er jo ikke s?nn at 
bare for at vi har mennesker, s? har vi tillit. Det er med god grunn ulik

58:56.161 --> 59:04.703
grad av tillit til menneskene vi har. Alle mennesker har 
egeninteresser som mer eller mindre begrenser, og lovverket har blitt

59:04.743 --> 59:08.786
produsert av ... Det

59:09.686 --> 59:12.787
holder ikke med mennesker i loopen for ? sikre tillit.

59:16.549 --> 59:27.853
Det er fem minutter igjen. Til slutt har jeg ett sp?rsm?l til alle. Det er 
at ... du nevnte tr?st. I dette senteret har vi en aktivitet som vi skal

59:27.893 --> 59:29.934
starte opp, som heter KI-vitenskap.

59:32.401 --> 59:41.706
Jeg trenger et r?d fra dere om hvordan dette skal rigges best mulig. Vi 
har et klart ?nske om at vi skal f? med oss bredden i vitenskapene.

59:42.727 --> 59:53.613
Samtidig skal vi velge noen gode temaer ? diskutere og g? inn i. Det er noe 
av det som skal skje det neste halve ?ret, at vi skal sette i gang en slik

59:53.653 --> 01:00:07.517
aktivitet. S? da begynner jeg borterst der igjen. Hva b?r vi ta tak i? Mye 
er sagt her, men jeg skal ha ett r?d fra hver. Og grunnen er at jeg har f?tt

01:00:07.577 --> 01:00:17.483
ansvaret for ? rigge det, s? jeg trenger en del r?d. Jeg tenker i hvert 
fall at det er veldig viktig ? finne de gode eksemplene. At det m? starte

01:00:17.523 --> 01:00:28.990
der. ? ha mange gode eksempler fra mange omr?der av vitenskap. N? har vi 
mange representert her. Og det fins flere. Jeg tror det er noe av

01:00:29.030 --> 01:00:39.995
n?kkelen her. Man kan teoretisere mye rundt dette, og man kan lage 
akademiske l?sninger p? dette, men det er i virkelige problemer at man

01:00:40.035 --> 01:00:50.960
trenger l?sninger. Og det ? skj?nne at hvis man jobber med lingvistikk, 
s? er l?sningene kanskje helt annerledes enn l?sningene er innenfor

01:00:51.020 --> 01:00:57.339
helse. Eller garantert helt forskjellige. Hvis

01:00:57.379 --> 01:01:08.221
jeg tenker trust, s? har du jo det tidsbegrensa, ikke sant. Du har f?tt 
mye penger, men de m? brukes innenfor en periode. S? pr?v ? finne de beste

01:01:08.281 --> 01:01:11.942
sp?rsm?lene som du faktisk kan svare p? innenfor de neste fem m?nedene.

01:01:23.962 --> 01:01:40.613
Ganske stort spenn, iallfall for den delen av blinderen som jeg er p?, 
med grad av interesse for kunstig intelligens og ... B?de tillit til det

01:01:40.813 --> 01:01:54.061
og ... Bare s?nn ? se relevansen. S? hvis vi klarer ? lage noen 
arrangement med en tematikk som g?r i kjernen til de som du stort sett

01:01:54.102 --> 01:02:06.489
ikke finner p? KE-arrangement ... Da tror jeg det vil v?re en veldig stor 
suksess. Der ... Skulle tro at ingen kunne bruke KI.

01:02:09.634 --> 01:02:18.880
Og s? f?r hun vise bredden ... Ikke det typiske, eksempel, men ... 
Forrige

01:02:18.920 --> 01:02:36.225
uke hadde en hos oss sett p? administrative ordrer i middelalderen - 
hundre?rskrigen i England. For at kongen bruker dette for ? mobilisere

01:02:36.265 --> 01:02:49.152
soldater. Og da sender han meg til der han har plassert sine geistlige. 
Vi har mye mer kontroll over dem, for de klarer ? levere mine.

01:02:49.373 --> 01:02:57.739
For de fleste av oss ... S? presenterte han den fordelen at vi kan mye om 
sorgsmidler, n? kan jeg ikke s? mye om middelalderen, s? alle v?re

01:02:57.819 --> 01:03:07.566
MPA-skal-sp?rsm?l kunne han bare bl?ffe seg gjennom. Men han var glad 
han ikke var hos dere og presenterte. Men pr?v ? finne ting du tror at her

01:03:07.646 --> 01:03:20.040
kan ikke v?re noe ? g? i. Kristine, du sa innledningsvis at dere var 
kanskje den delen av vitenskapen. Det burde v?re mest skepsis, men

01:03:20.080 --> 01:03:28.424
dette har kommet for ? bli. Jeg vil gjerne ha et godt tips fra deg òg. Jeg 
pr?ver ? formulere det, men jeg tror for veldig mange ...

01:03:38.506 --> 01:03:49.594
Hva skal man ha gjort selv for at det er ens egen forskning, hvis det gir 
mening? Hvor mye kan du automatisere f?r du mister kontrollen? Litt

01:03:49.634 --> 01:03:59.542
s?nn som du ogs? var inne p? med reprodukserbarhet. Da jeg begynte ? 
studere, s? kom jeg til min veileder, som satt p? et kontor uten

01:03:59.582 --> 01:04:12.570
datamaskin, dette var i 95, og sa ja. Det f?rste du m? gj?re, er ? skaffe 
deg kartotekkort. ... og s? m? du skrive alle eksemplene dine for h?nd

01:04:12.990 --> 01:04:23.873
etter at du har lest teksten. For jeg har aldri h?rt om en datamaskin som 
kan sortere eksempler. Og for han s? var jo bare digitale corpora helt

01:04:23.933 --> 01:04:34.177
utenkelig. Og da mista han kontrollen idet man ikke lenger skrev disse 
eksemplene ned for h?nd. S? det er en holdning. Og i dag lever vi av det,

01:04:34.217 --> 01:04:46.259
men jeg tror vi m? snakke litt mer om ... Hvor g?r grensene mellom 
fortolkningen og KI? Det vil v?re et sp?rsm?l som for en HF-ru vil v?re

01:04:46.319 --> 01:04:55.049
viktig ? avklare. Og jeg vet ikke engang om det gir mening for dere andre. 
Avgrensning.

01:04:55.269 --> 01:04:56.511
S? hva er forskning?

01:04:59.455 --> 01:05:09.518
Det er to premisser som m? ligge til grunn for et slikt r?d. Jeg tror KI 
kommer til ? p?virke alle vitenskaper dypt. Det er en viktig

01:05:09.558 --> 01:05:11.079
infrastruktur for mange vitenskaper.

01:05:14.457 --> 01:05:22.102
Vi m? v?re ordentlig gode, ellers er det ikke noe poeng ? holde p? med 
dette. Hvis vi parer de to, s? betyr det at dere burde satse p? noen f?

01:05:22.122 --> 01:05:29.528
omr?der hvor KI griper n?rt inn i det fagvitenskapelige, og hvor vi 
faktisk kan v?re gode. Og da m? du ta utgangspunkt i der vi i ?yeblikket

01:05:29.568 --> 01:05:48.737
har domenet excellence. Takk. Det er fine r?d. Da n?rmer vi oss slutten, 
og jeg vil da si at dette er ogs? et slags lite kickoff for KI vitenskap.

01:05:49.377 --> 01:05:59.643
Som vi skal ha en seminarserie p?. Kanskje alle ikke blir som dette. Noen 
vil g? mer ned i dybden p? ting. Men tusen takk til panelet, og gi panelet

01:05:59.723 --> 01:06:01.344
en god applaus for bidragene.

01:06:08.575 --> 01:06:18.305
Og takk til dere ogs? p? stream som har h?rt p?. Og vel hjem, eller ikke vel 
hjem. Det er vel starten p? dagen, s? det er god tur til jobb.